Hvor jeg muligens går meg bort i det som skulle vært de gode minnenes labyrint. Og det er å regne som et definitivt kanskje.

Jean van Hamme(1939) er en belgisk serieforfatter som har en rimelig gedigen produksjon bak seg. Jeg har nevnt ham før og allikevel tenkte jeg å skrive litt om de tre mest kjente seriene hans. De er alle å finne på norsk, men bare 4 i album form. Resten er blitt trykket i Agent X-9 og Fantomet(noe som gir dette bladet en av sine få eksistensberettigelser). Før det tenkte jeg å nevne noen av de seriene van Hamme skrev før disse og hvor jeg har fått gleden av å lese dem. Serien om flygeren Michael Logan leste jeg først i Tempo og siden ble de trykket opp igjen i Serie Spesial. Dette er så lenge siden at jeg var mer imponert av André Beautemps tegninger enn historien. Det kom også 2(?) album med tittelen Historie uten helt. Han skrev også serien om Tony Stark som var tegnet av den produktive middelmådigheten Edouard Aidans(Familien Franval og Tonga m.m.). Et av disse albumene kom på norsk i det kortlivede Pilot (6 utgivelser i 1980). De tre seriene jeg hadde tenkt å nevne er Kodenavn XIII med William Vance, Largo Winch med Philippe Francq og Thorgal hvor polske Grzegorz Rosiński tegner. Kodenavn XIII er løselig basert på Robert Ludlums bøker om Jason Bourne. Serien er uendelig mye bedre enn filmatiseringene med Matt Damon. Noe som sier en del når en vet at disse tre filmene er noe av det bedre innen sin sjanger. Om en mann som våkner og er totalt uten minne. Hans intense jakt på hvem og hva han var, mens ukjente krefter jakter på ham. En historie om forræderi, maktmisbruk, statshemmeligheter, komplott og med en gjennomgående paranoia. Hvor han allikevel får noen allierte uten helt å vite hvor mye han kan stole på disse. Det kom 17 album i serien, 16 av dem trykket i Agent X-9, av van Hamme/Vance og nå fortsetter serien på et vis uten disse. Noe jeg så vidt har nevnt tidligere i bloggen. Serien Largo Winch har det til felles med filmen Midnight Express at begge hovedpersonene havner i et tyrkisk fengsel etter å ha forsøkt å smugle narkotika. Det er bare det at en av dem er uskyldig. Largo klarer å flykte med den som vil vise seg å bli hans nye BFF Simon Ovronnaz. Når han har unnsluppet får han beskjed om at stefaren Nerio Winch er død. Hva gjør en så når en arver et multinasjonalt selskap med milliardomsetning i midten av tjueårene ? Vel. Largo har blitt trent til dette fra han var bitteliten og har allerede brukt nødvendig tid på å gjøre opprør mot faren og hans verdier. Det van Hamme presterer her er å gjøre storfinans virkelig spennende og engasjerende. Francq er glimrende og en skulle tro det ville bli noe formelaktig over det at Largo må overvinne den ene etter den andre av fiendtlige bedrifter, interne fiender eller storkapitalister, men den gang ei. Jeg mener bestemt at de to første albumene med Largo Winch kom på norsk i 1994-5, noen få ble deretter trykket i farger i Fantomet og de resterende albumene kom i Agent X-9. Tilbake i 1980 startet van Hamme og Grzegorz Rosiński det som siden har blitt en av de mest populære albumseriene noensinne. Til eksempel ble album 29 trykket opp i 280 000 eksemplarer. Serien fikk navnet Thorgal, skjønt hovedpersonen egentlig heter Torgeir Ægirsson. Det var også det serien ble hetende på norsk når det kom 2 album i 1981-2. Thorgal er et barn fra stjernene som har blitt plassert hos vikinger og vokst opp hos disse. En kan kanskje si at serien har litt til felles med Hal Foster`s Prins Valiant fordi Thorgal treffer mennesker og annet fra en rekke forskjellige tidsepoker. Fantasy-elementet er derimot mye mer til stede her enn hos Foster og det er også en god dose science fiction mikset inn. En følger Thorgal fra ung mann og til han senere er gift med tre barn. Han blir etter hvert en bereist mann og vidgjeten kriger. Og han har en rekke møter med det overnaturlige og guddommelige. Av og til kan dette bli vel syrete. Det er allikevel en spenningsserie og den fungerer utmerket som det, men av de tre seriene jeg har nevnt er dette den jeg best kunne klart meg uten. Foruten de to albumene på norsk er en rekke album trykket i Fantomet etter at det kom i farger. Van Hamme sluttet med nr. 29 å skrive serien, mens Rosiński har valgt å fortsette med den belgiske forfatteren Yves Sente. Og da var det det for denne gang.