Same procedure as last time....

Siden jeg nå først skriver om fransk-belgiske album som kom på norsk på 80-tallet og tidlig 90-tall tenkte jeg å nevne tre til. Det er Den gule dverg av Jean-Claude Denis og de to albumene Semic rakk å utgi i serien Edwards eventyrlige liv av Dieter og Plessix. Jeg har så vidt rukket å nevne de to siste albumene i et innlegg fra januar 2010. Der kalte jeg dem for Tintin for oss med et mindre barnlig sinn enn de som har sansen for originalen, men så var det det at jeg har sett lyset(filmen hadde jo premiere fredag og da er det bare noen få måneder før den kommer på DVD). Når det kommer til Jean-Claude Denis er det eneste jeg er sikker på å ha lest av ham Den gule dverg(87) eller Le Nain Jaune som den heter på fransk. Dette er det første albumet i serien om hovedpersonen Luc Leroi. Før albumet hadde Denis laget flere kortere historier og siden er det kommet ytterligere 3 album. Luc Leroi er ungkar og lever det livet en er forpliktet til når en har denne samfunnsstatusen. Han er langt fra fattig og kler seg som en Bogart i smoking og er en parodi på Phillipe Marlowe når han tar på seg trenchcoaten. En kveld treffer han stripperen Miyeko. En ung japansk kvinne med gult hår, som har en enda yngre datter, en problematisk eksmann og noen få problemer til. Den forelskede Luc tilbyr sin hjelp og klarer å være til en viss nytte. Dette albumet er og tegnet i ligne clare tradisjonen, men har noen meget voksne innslag. Julien Boisvert er det opprinnelige navnet på serien Edwards eventyrlige liv. De albumene som kom på norsk var Flammer over savannen (1992) og året etter kom Ingen gorillaer på Guernsey. På fransk har det kommet ytterligere to. Forfatteren er Dieter (Didier Teste) og medforfatter og tegner er Michel Plessix. Begge disse har gjort en rekke andre ting og det fører ingen steder hen å liste opp alt dette, men bare nevne at Plessix har adaptert Kenneth Grahame`s Det suser i sivet og at biblioteket har disse fire albumene. Hovedpersonen Edward er en litt modnere utgave av Tintin og utseendemessig er de forbausende like. Han følges av blodhunden Gilbert som ikke ender opp med å bli full i tide og utide. I Flammer over savannen blir han sendt som representant for en hjelpeorganisajon til en av disse glemte krigene i Afrika. Her treffer han et stammefolk med en verdighet og livsglede vi europeere har mistet. Han følger dem når de blir tvangsflyttet fra sine tradisjonelle beitemarker, det kommer til krigshandlinger, han forelsker seg, får en ny ung bestevenn og blir til slutt innhentet av virkeligheten. I Ingen gorillaer på Guernsey har han tatt ferie på denne britiske kanaløya etter opplevelsene i album 1. Her inntreffer det så flere forsvinninger og en sitter som leser med en følelse lik den en får av å lese klassisk krim, dog uten noen mord. Allikevel er det et eller flere mysterier som trengs å løses. Alle disse tre albumene er kanskje ikke verdens beste tegneserier, men derimot meget god underholdning. Og siden det nå bare blir mørkere kan en i grunnen trenge det.