You're cute, like a velvet glove cast in iron. And like a gas chamber, Varla, a real fun gal

Det er ofte forunderlig når jeg skal skrive om en serieskaper og sjekker på Wikipedia.org og får se hvor gamle de egentlig er. Et eksempel er Daniel Clowes og som er født tilbake i 1961. Jeg har gått rundt og innbilt meg at han var et sted i midten av 30-årene i langt over 10 år. Så feil kan man ta. Det som er med Clowes er at han er en av de mest profilerte serieskaperne innen alternative amerikanske serier. Alternativt i mangel av et bedre uttrykk. Det er bare det at jeg har lest ingenting av det han har gjort. Jeg har et Eightball hefte hjemme og det er alt av ham i min samling. Hans mest kjente serie må vel være Ghostworld som ble utgitt i samlet utgave i 1997 etter først å ha gått som serie i Eightball. Den ble da også filmatisert og regissert av Terry Zwigoff. Jeg har sett filmen, men ikke lest serien. Zwigoff regisserte også Art School Confidential fra 2006 også denne basert på en serie av Clowes og hvor Clowes adapterte den for film. De fleste kjenner vel også til den fantastiske dokumentaren Zwigoff laget med Robert Crumb og brødrene (Crumb, 1994). Clowes har også skrevet screenplay til flere andre filmer utenom å være en produktiv serieskaper. Hvis teknikken virker så skal denne LENKen vise andre serier biblioteket har av Clowes.
Så var den ene grafiske romanen av Clowes jeg har lest; A Velvet Glove Cast In Iron (et sitat fra Russ Meyer filmen Faster, Pussycat! Kill! Kill! fra 1965). En serie jeg leste etter at Kristoffer Schau hadde anbefalt den på NRK2. En historie helt ulik de fleste av Clowes mer realistisk forankrede serier. En drøm fortalt som serie krydret med paranoia, en nokså typisk amerikansk fascinasjon for freaks, alternativ religiøsitet, sex, fetisjisme og andre absurditeter. Hovedpersonen er Clay Loudermilk og som ser igjen sin savnede kone mens han befinner seg i en kino med utelukkende voksne filmer. Hun har hovedrollen som dominatrix i en av dem. Siden følger vi Clay`s forsøk på å lokalisere henne og de outrerte karakterene han møter på ferden. Clowes tegner uhyre dyktig og historien er aldri kjedelig, men gud bedre så forvirret jeg ble etter en stund. Så etter å ha lest den ferdig og skjønt mye mindre enn vanlig måtte jeg allikevel konkludere med at det hadde vært så verdt det. Og at det er en serie mange flere burde få med seg.