Fortsetter ovenover

Hvis den menneskelige tilværelse skulle kunne sammenlignes med en gardintrapp, og en burde kunne gjøre det, ville en være mest trygg på det nederste trinnet. Ergo burde det å stå øverst være en rikkaløs opplevelse med en stadig fare for umiddelbar nærkontakt med den øverste delen av gulvet. Kan en så sammenligne livet med en gardintrapp ? Nei, men det hadde medført en viss tiltrengt rettferdighet hvis en kunne. Allikevel kan det nesten virke som en holdbar metafor og spesielt for meg som er gitt akutt høydeskrekk. Grunnen til at jeg begynner dette innlegget med noe så inkjevetta finnes ikke. Derimot ble jeg igjen oppmerksom på denne serien p.g.a. to årsaker. Den første var at jeg leste The Ocean av Warren Ellis / Chris Sprouse, Karl Story om igjen. Jeg har nevnt denne miniserien tidligere i bloggen, men det er bare det at den er forbanna mye bedre enn det jeg klarte å formidle. Nummer to var at jeg så en episode av serien Castle på TV Norge. Sentralt her var Cryogenics eller nedfrysning av syke og døende mennesker som senere vil bli reddet av fremtidens mer avanserte vitenskap. Dette var nok til å komme til at Transmetropolitan er en serie verdt å nevne.Transmetropolitan er Warren Ellis` Tour de Force og med seg hadde han tegneren Darick Robertson. De tolv første heftene kom ut på DC`s Helix imprint, først ment å hete Matrix og så hadde noen tatt copyright på det navnet, og var ment å være Science Fiction motstykket til Vertigo. Noen av titlene var Michael Moorcock`s Multiverse skrevet av ham selv, Black Lamb av Timothy Truman, Vermillion av Lucius Shepard \ Al Davison m.fl., Gemini Blood av Christopher Hinz / Tommy Lee Edwards og Cyberella av Howard Chaykin / Don Cameron. Flere av forfatterne av disse seriene var allerede etablerte Science Fiction forfattere og de fleste helt ukjente her hjemme og tilsynelatende for det tegneseriekjøpende publikummet i statene også. Det og at flere av seriene var i overkant ambisiøse m.h.t. både innhold og form. Et par av dem var på toppen av det hele dørgende kjedelige. Jeg abonnerte på de fleste av disse titlene og fysisk gruet meg til å lese Vermillion hver måned. Helix ble startet i 1996 og lagt ned i 1998 og Transmetropolitan ble som eneste tittel overført til Vertigo og resten avsluttet uavhengig hvor langt de var kommet med historien. Det ble da også utgitt en del miniserier som ble avsluttet og et enkelthefte: The Dome av Dave Gibbons / Angus McKie. Her slutter første del og del to kommer forhåpentlig ganske snart.