Julen er gudskjelov overstått og jeg fikk altfor mange presanger som jeg ikke har fortjent. En av disse var den komplette serien med The Wire. Fem sesonger jeg brukte romjulen på å se. En amerikansk ``realistisk`` politiserie og det står for meg at dette er en serie som har fått altfor mye ros. Ikke det at den er dårlig, men den britiske breiflabben Dominic West`s forsøk på amerikansk aksent gir meg lyst til å ønske at det var nederlenderne, spanjolene og franskmennene som hadde fått dele det nord-amerikanske kontinentet seg i mellom. Og at pilgrimmene hadde blitt gitt en guddommelig advarsel om det å sette til sjøs. Og at realistisk på amerikansk vis virker kunstig på meg. Og så var det en serie jeg skulle ha skrevet om for lenge siden, men som jeg fikk lest i romjulen og. 
En mer realistisk beskrivelse m.h.t. hva som ville skje hvis gjengkriminalitet utartet seg er Gjengkriminalitet 145. Hvor to gjenger i de sørlige forstedene til Stockholm tar den helt ut. Det en kan si er at dette blir allikevel en blek kopi av hva deres amerikanske forbilder ville ha stelt i stand. Og allikevel blir konsekvensene de samme ved at de utenforstående blir skadelidende. Bakgrunnen for konflikten er som følgende: Jivan er en 18 år gammel jente av irakisk herkomst som tar en tur på byen med sine to venninner. Her blir hun drukket full av to menn og havner til slutt i den enes leilighet. For så å oppdage dagen derpå at hun er blitt misbrukt på det groveste. Om ikke annet var hun jomfru dagen i forveien og hadde ingen umiddelbare planer om å endre det faktum. Hennes bror Mahmud har allerede opparbeidet seg et kriminelt rulleblad og tilhører en gjeng. Han blir fortalt hva som har skjedd og øye for øye blir hans umiddelbare respons. Problemet er bare det at en av overgriperne er halvbror av lederen av en konkurrerende gjeng. Politiet representeres av den arbeidsnarkomane Hägerström som sliter med familieproblemer. Sistnevnte blir kanskje litt mye av en klisje, men uten at det skjemmer historien nevneverdig. 
Serien er skrevet av Jens Lapidus som har vært en av de mest solgte krimforfatterne i Sverige de siste årene. Med bøkene Cash (filmatisert), Aldri fucke opp og nå sist med Livet deluxe. Tegneren er Peter Bergting (The Portent) som er en av flere svenske serieskapere har gjort seg internasjonalt bemerket de siste årene. Og jeg har vel nevnt ham tidligere i bloggen. Gjengkrig 145 er ikke en serie helt uten lyter, men er et eksempel på at serier av internasjonalt format produseres hos vår tidligere unionspartner. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar