En annen måte å reise på

Veien blir til mens en går og noe lignende kan sies om denne bloggen. Det har aldri vært noen plan m.h.t. hvilke serier som skulle nevnes og dermed har det hele vært preget av innfallsmetoden. Nå vil jeg ikke si at alle innfallene mine har vært vellykkede, men sånn jevnt over er jeg ganske fornøyd med de forsøkene på å presentere serier jeg har gjort her. Og det at dette er innlegg nummer 700. Hadde jeg hatt en av mine enda mer nerdete perioder, og hatt tid, skulle jeg ha gått gjennom bloggen og talt hvor mange serier og tegneserieskapere som er blitt nevnt her. Det må muligens vente til sommerferien.

Jeg har nevnt sør-koreanske tegneserier eller manhwa en gang tidligere med Seyeong O`s Buja`s Diary. Det er i grunnen for gale når en tenker på at Sør-Korea har en stor og meget variert tegneserieproduksjon. I fjor kom filmen Priest, som kanskje ikke gjorde altfor stort inntrykk på kritikere og filmpublikum, men som var basert på serien av samme navn (originalt Hangul) og skapt av Hyung Min-woo. Biblioteket har flere påbegynte serier og en av disse er Rebirth skapt av Lee Kang-woo (18 av til nå 26 bøker) og den avsluttede Demon Diary av Lee Chi-hyong, Lee Yun-hee/Kara (7 bøker).

Nå er det slik at franskmennene har fått øynene opp for sør-koreanske serier og det har bl.a. resultert i antologien Korea. I denne får en lese serier av fem franske, en italiensk og seks sør-koreanske serieskapere. Av de europeiske er den eneste jeg gjenkjenner Igort/Igor Tuveri. Hans 5 is the Perfect Number har jeg skrevet om i bloggen tidligere. De fem andre har mottatt priser og heder så det holder. Så var det å vurdere deres bidrag i denne antologien. De er langt fra dårlige og mye bedre enn bare bra, men når ideen bak det hele er å gi et innsyn i Korea og det genuint koreanske blir det litt vel mye generiske reisebeskrivelser. At noen fra Frankrike reiser dithen og møter kulturforskjeller kommer vel ikke som en bombe. Igorts bidrag derimot er noe av et unntak.

Da er det opplysende, interessant og fascinerende å lese de koreanske bidragene. Ingen av disse tilhører den store andelen av sør-koreanske serieskapere som befinner seg innenfor science fiction/fantasy genren, men snarere preget av å fortelle helt realistisk. Unntaket her blir Byun Ki-hyuns The Rabbit og hans dæsj av magisk realisme. Ellers er det fortellinger om Korea slik det var og er nå. Og det hele er virkelig imponerende. Fortellinger fra et land jeg vet litt mer om enn navnet på hovedstaden og etter å ha lest disse 6 historiene føler jeg meg litt mer opplyst.

P.S.

Ingen av illustrasjonene i dette innlegget er fra antologien Korea

D.S.