Ikke fullt så supre innlegg (2)

I dag lærte jeg noe nytt (ikke så veldig uvanlig?) og det var at det første heftet i Superserien kom ut i 1967. På Se-forlaget og inneholdt historier med Lynet, Atom, Supergirl og Supermann. Nå kom det bare et hefte i denne serien og det er først i 1982 at Superserien volum 2 kommer ut på Semic Nordisk forlag. Da inneholder det historier med Batman, Superboy, Rommets Helter og Supermann. Ideen bak denne utgivelsen var å slå sammen tre titler i en og la det komme ut hver fjortende dag. Det varte hele 1982, men i 1983 og 1984 kom det bare tretten pr. år.

Dette var stusslige tider for Supermann i Norge. På tross av flere uhyre dyktige tegnere var det jevnt over uengasjerende historier. Det hele virket noe blodfattig gammelmodig og en satt med en snikende følelse av at det hele var nok et eksempel på at jo mer annerledes det virket, jo mer likt var det det en har lest tidligere. Ikke at det sistnevnte alltid er en dårlig ting. Det er tross alt hva en hver tegneserieleser innerst inne ønsker. Også var det noen høydepunkt. Det var de tre historiene om livet på Krypton (nå blir jeg litt usikker på om det var den jeg muligens feilaktig nevnte kom ut tidligere). Videre ble en vist hvordan Spøkelsessonen fungerer og møte noen av de som var blitt nødt til å oppholde seg der. Og Lex Luthor fikk ordnet seg en rustning som gjorde ham nesten til Supermanns likemann.

De dårlige tidene for vår helt var ikke over selv om han i 1985 igjen fikk sin egen tittel. Nå var han på toppen av det hele nødt til å dele den med sitt yngre jeg. Disse Superboy historiene var veldig ofte tegnet av Kurt Schaffenberger (1920-2002). En usedvanlig dyktig tegner og en hvis tegnestil jeg misliker litt mindre enn intenst. Det kom 12 nr. i 1985 og det samme i 1986. De to høydepunktene i disse to årgangene var først en historie tegnet av en rekke tegnere (nr.10 1986??), bl.a. Frank Miller og Wendy Pini (Alvefolket). For øvrig eneste gangen jeg har sett henne tegne superhelter. Historien var annerledes også. Og med nr. 12 1986 kom det som blir en verdig avslutning på 50 år med Supermann historie. Whatever Happened to the Man of Tomorrow skrevet av Alan Moore og tegnet av Curt Swan (denne serien er også nevnt tidligere i bloggen). Moore er siden blitt beskyldt for å ha stjålet ideen til denne historien fra Robert Mayer`s bok Superfolks fra 1977. Og det er en del likheter. Da er jeg kommet frem til 1987 og John Byrne ?!?!