Ikke fullt så supre innlegg (1)

Den en og tyvende juni har Superman: Man of Steel premiere i Norge. Regissert av Zack Snyder og jeg får vel sett den på DVD en gang sent i høst. Hvorfor jeg ikke skal se den på kino skyldes to grunner. Den første blir at jeg er ikke noen stor Superman fan og det andre er at det det er fortsatt ikke er lov å røyke i kinosalene. Ikke at jeg er så gammel at jeg husker det var tillatt, men to og en halv time uten nikotin blir for lenge. Og med det for øye at jeg egentlig ikke har veldig sansen for denne ikoniske karakteren Jerry Siegel og Joe Shuster skapte tilbake i Cleveland, Ohio i 1933 har det allikevel samlet seg en del hefter med denne i min private samling. Hvor hoveddelen av dem er på norsk.

Det eldste heftet med Supermann jeg har er nr. 3 1966 og det er det en spesiell grunn til. Videre har jeg et spesialhefte fra 1969 og så noen få nummer av hver årgang frem til 1975. Denne hadde jeg nesten komplett, men jeg fikk aldri tak i nr. 6 -75. Dette husker jeg ekstremt godt fra når jeg var liten og hvor imponert jeg ble av Captain Marvel som her gjorde en fyndig entre. Så fra nr. 2 1976 har jeg de regulære Supermann utgivelsene komplett. Antall hefter pr. år fra 1966 til og med 1981 har variert fra 22 i 1970 til 11 i 1975 og 1981. Hvis jeg skulle nevne noen høydepunkt må det første være at flesteparten av historiene var tegnet av Curt Swan (1920-1926). Han er/var den suverent beste Supermann-tegneren gjennom tidene og gjorde i hvert fall oppveksten min bedre.

Andre høydepunkt er Supermanns tannlegebesøk i nr. 1975 hvor en hittil ukjent fiende klarer å gi vår helt hull i tennene med medfølgende tannpine. I nr.5 1976 blir en fortalt hvordan Lex Luthor ender opp med å miste alt håret og å bli Supermanns erkefiende. I nr. 8 samme år møter han seg selv som Superboy og klarer nesten å motbevise at to identisk like legemer ikke kan komme i kontakt med hverandre uten at det vil bli en gigantisk eksplosjon (implosjon, jeg har fortrengt fysikken jeg kunne). Så var det 5-7 1978 hvor Supermann og Clark Kent bestemmer seg for å skille lag. Noe de begge synes å ha godt av, en stund. Og i nr. 7 og 8 1980 får vi deler av miniserien World of Krypton skrevet Howard Chaykin. Her får en vel for første gang(?) en mer nøye beskrivelse av denne planetens undergang. Og med det var jeg kommet frem til 1982 og Superserien.