søndag 15. desember 2013

Fransk-belgiske tegneserieskaperes Beat-generasjon ?

Da var det igjen tid for et innlegg hvor meg og mitt ikke er det viktigste. Det finner jeg litt trist siden jeg selvsagt er den  personen i min tilværelse som står soleklart i sentrum.
Og faktisk liker jeg å fortelle om fadeser og nedturer jeg må ha hatt. Med en humoristisk vinkling og en ironisk distanse, i mesteparten av tilfellene. Vel, nok om det uvesentlige og heller fokusere på hva som er det viktigste, tegneserier. Her er det en oversatt til dansk.


Det forrige innlegget tok for seg en fransk grafisk roman så da er det vel rimelig at dette dreier seg om et belgisk album. Gringos Locos er det første av to album hvor en møter belgiske Andre, Maurice og Joseph og dennes familie på tur i USA og Mexico. Album nr. 1 er skrevet av Yann (Yann le Pennetier) og tegnet av  tegneren Olivier Schwartz (som forøvrig er selvlært og har en stil veldig lik Yves Chaland, Sprint & co og Freddy Lombards eventyr). Yann har skrevet en rekke fransk-belgiske serier og noen av dem er Sprint & co, Spiralis, Lucky Luke og med minst et album på norsk, Eventyr i gult (tegnet av Conrad og utgitt på SEMIC/Nordisk forlag i 1987).

Gringos Locos er et forsøk på å gjenfortelle reisen tegneserieskaperne Franquin, Morris og Jije foretok  sent i 1940-årene før de alle ble disse bautaene i tegneseriehistorien og som vi husker dem som i ettertid. Siden historien baserer seg på historiske fakta er det en liten ulempe at barna til både Franquin og Jije har alvorlige innvendinger med hensyn til hvor korrekte disse er. Jeg velger å se helt bort fra det, selv om det er grundig dokumentert bak i albumet. Dette er tross alt et album en kan bli glad av og lære noe nytt. En aner hvorfor Franquin fikk store psykiske problemer senere i livet, en får vite mer om Morris enn jeg noensinne kunne sett for meg og Jije fremstår som det geniet de fleste har fortrengt han var. Siden vi/jeg ikke visste bedre. Det er en sann fryd å lese denne typen av serier, fordi selv om sideoppsettet er det samme som alltid og blir formelaktig, så er det å lese fransk-belgiske serier av denne kvaliteten en sann svir. En får også se hvordan disse finner inspirasjonen til sine senere serier. Franquin med Viggo, Jije med Jerry Spring og selv om Morris allerede hadde startet å tegne Lucky Luke vil nok møtet med Goscinny få sitt å si. Og i album nr. 2 dukker altså Rene Goscinny opp.

Ingen kommentarer: