Og faktisk liker jeg å fortelle om fadeser og nedturer jeg må ha hatt. Med en humoristisk vinkling og en ironisk distanse, i mesteparten av tilfellene. Vel, nok om det uvesentlige og heller fokusere på hva som er det viktigste, tegneserier. Her er det en oversatt til dansk.
Gringos Locos er et forsøk på å gjenfortelle reisen tegneserieskaperne Franquin, Morris og Jije foretok sent i 1940-årene før de alle ble disse bautaene i tegneseriehistorien og som vi husker dem som i ettertid. Siden historien baserer seg på historiske fakta er det en liten ulempe at barna til både Franquin og Jije har alvorlige innvendinger med hensyn til hvor korrekte disse er. Jeg velger å se helt bort fra det, selv om det er grundig dokumentert bak i albumet. Dette er tross alt et album en kan bli glad av og lære noe nytt. En aner hvorfor Franquin fikk store psykiske problemer senere i livet, en får vite mer om Morris enn jeg noensinne kunne sett for meg og Jije fremstår som det geniet de fleste har fortrengt han var. Siden vi/jeg ikke visste bedre. Det er en sann fryd å lese denne typen av serier, fordi selv om sideoppsettet er det samme som alltid og blir formelaktig, så er det å lese fransk-belgiske serier av denne kvaliteten en sann svir. En får også se hvordan disse finner inspirasjonen til sine senere serier. Franquin med Viggo, Jije med Jerry Spring og selv om Morris allerede hadde startet å tegne Lucky Luke vil nok møtet med Goscinny få sitt å si. Og i album nr. 2 dukker altså Rene Goscinny opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar