Det har søren meg (bytt ut med hvilket som helst annet utsagn inneholdende fyndord) vært jul igjen. Den dagen i året hvor jeg forsiktig forsøker å bevise at jeg ikke er en hundre prosent egoist.
Lyktes nesten og fikk allikevel mer enn jeg ga. Jul var fantastisk når en var liten og jo eldre en ble mindre og mindre mystisk. En julaften med bare voksne til stede blir: Nå skal vi jamenn kose oss og som vi gleder oss til å pakke opp gavene. De vi på forhånd ga beskjed om at vi ønsket oss og vet med sikkerhet at vi får. Jul er barnas høytid og fraværet av dem gjør den bare trist. Siden jeg nå har sutret meg ferdig og dermed over til noe helt annet.
Biblioteket har nå fått alle syv bindene i serien Rejser i tid og rum. Dette er samlingen av alle de ordinære albumene i serien om Linda og Valentin. Skrevet av Pierre Christin og tegnet av Jean-Claude Mezieres. Utgitt på det danske Cobolt forlag. I tillegg har det kommet et enkeltstående album Erindringer fra fremtiden (utenom kommer oppslagsverket Fæ og folk i himmelrummet og samlingen Ad rummets vejer ut på nytt). I Erindringer oppsummerer de to eldre herrene noen av albumene i serien på en litt annerledes måte.
Hvor en med Landet uten stjerner får en presentasjon av Skromm-husene. Disse levende husvognene som brukes til å frakte våre helter rundt på innsiden av denne planeten. Hvilken gift som måtte brukes for å gi herskeren i Herskerens fugler akutt mageknip. Hvor urinnvånerne på Alflolol blir gitt muligheten til å fortelle deler av sin side av fortellingen. Og at en skal være evig takknemlig for at Linda ikke ble værende og ble gammel i den mørkeste franske middelalderen. Ved at den tidsreisende Valentin reddet henne vekk fra omstendighetene hun var født inn i. I den originale historien ble hun også forvandlet til en enhjørning.
Historien og tegningene virker å være fra 2013. Det er allikevel godt gjort når en tenker på at Christin og Mezieres begge er 76 år. Og at fokuset her er mer på Linda her. Vakker som alltid, langbent, utkledd i kreasjoner fra forskjellige tidsaldre, toppløs ved flere tilfeller og med en fullstendig betatt beundrer fra arten Shingouzere. Dette er vel en av de siste gangene Mezieres tegner Linda og dermed legger han vel mer vekt på hennes kvinnelighet. Virker det feil ? Tja-nei. Vi elsker Linda (og Valentin) og det at dette blir kanskje den siste avskjed med verdenshistoriens beste science fiction tegneserie gjennom tidene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar