Noen få høydepunkt etter 5 års blogging (2)

Jeg har skrevet masse om denne serien og også om tegneserieskaperen. Men israelske Rutu Modans Exit Wounds er kanskje ikke den beste serien noensinne og allikevel er den en av de beste og mest lavmælte politiske seriene jeg har lest. Og som ikke har en agenda annet enn å vise en side av en virkelighet. Joe Sacco er en briljant formidler av politiske serier, men objektiviteten hos ham har vel godt litt tapt. Ikke så hos Modan der hun forteller om hvordan det var å leve med den daglige frykten for selvmordsbombere. Hvor hun ikke kommer med bebreidelser, men viser et samfunn preget av konflikt og urettferdighet gjennom altfor mange tiår. Og oppi dette klarer hun å fortelle en historie full av medmenneskelighet. (Først nevnt 28.08. 2009)

 I 2011 kom jeg, nesten ved en tilfeldighet, over en serieskaper som fort ble en favoritt. Den serien som virkelig først overbeviste meg om dette var Ghostopolis. Serieskaperen var Doug TenNapel. En av disse seriene som gir den følelsen en hadde som barn og kom over noe av alt det bra en ennå ikke hadde rukket å lese. Ren og skjær glede. Om denne gutten som forviller seg inn i en verden hvor det døde rår og hvor både uhygge og humor er rikelig til stede. En serie en blir glad i og av å lese. (Først nevnt 31.01. 2011)

Denne tar jeg med først og fremst fordi den er bra og for det andre fordi den er tysk. Jeg kan nesten ikke navnet på noen tyske serieskapere, Matthias Schulteiss er en, og det til tross for at deler av Goethe instituttets utstilling av tyske serier og serieskapere var innom biblioteket for et par år siden. Hector Umbra av Uli Oesterle kan sies å være det tyske motstykket til Hellblazer og dennes hovedperson John Constantine. Derimot er den ikke like mørk og kynisk og det er langt færre dødsfall. Det overnaturlige er i aller høyeste grad til stede og det onde har lagt ødesdigre planer. En av de seriene en virkelig bør lese. (Først nevnt 07.04. 2013)

Noe av det siste Will Eisner gjorde før han døde i 2005, i en alder av 87, var å fullføre en av sine beste serier gjennom hele sin karriere. The Plot: The secret story of the protocols of the elders of Zion. Dette rasistiske makkverket som har vært i bruk i propagandasammenheng og for å rettferdiggjøre hat mot en bestemt gruppe mennesker gjennom de siste 150 årene. Eisner gjennomgår grundig hvordan denne skjemselen ble til og det på en måte som gjør det til en tegneserie bare han kunne skape. (Først nevnt 24.09. 2011)

Matt Kindt er en serieskaper jeg skulle ha lest mer av. Han har samarbeidet med Jeff LeMire på Sweet Tooth og gitt ut den aldeles glimrende Revolver på Vertigo. Allikevel er den jeg trekker frem her den første av hans serier jeg leste, 2 Sisters. Dette er en serie så annerledes at en kan heller lese hva jeg skrev i det opprinnelige innlegget. Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg gladelig lest den om igjen. Så bare til slutt. Det at syv av disse ti seriene er i svarthvitt er bare en tilfeldighet………(Først nevnt 09.06. 2009)