Kåret til en de hundre mest viktige skjønnlitterære bøker i det tyvende århundre av Time Magazine. Alan Moore og Dave Gibbons mesterverk og hvor jeg ikke skjønte bæret av det hele etter å ha lest dette første heftet. Visste ikke hvem karakterene var og hvordan kunne Nixon ha vunnet hele fire presidentvalg etter knapt å ha vunnet sitt andre så vidt, ved hjelp av ikke altfor overbevisende juks.
DC satt med rettighetene til serien og lovte Moore at han skulle få overta dem etter at serien ikke lenger var i trykk. Ergo har Watchmen vært kontinuerlig i trykken siden. Så for noen år siden kom den nye ledelsen i DC opp med en «genial» ide. Hvorfor ikke fortelle deler av forhistorien til disse karakterene. Og prosjektet Before Watchmen ble startet. Flinke folk sa seg villig til å lage disse og Moore tenkte vel mest på hvilken hastighet rotasjonene ville komme opp i etter at han selv var blitt stedt til hvile.
Selv var jeg selvsagt meget indignert på Moore`s vegne inntil jeg kjøpte samlingen bestående av miniseriene Comedian og Rorschach. Tegnerne var henholdsvis J.G. Jones og Lee Bermejo. Disse kan kritiseres minimalt mindre enn Brian Azzarello, som her får vist at han er en mer dedikert hore enn meg.
De historiene han her har å fortelle er greie nok, men fantastisk tegnet. Comedian menger seg med Kennedy`ene og er i Vietnam for å forberede seg selv og andre til det store massemordet som vil finne sted der senere. Som en vet av den originale Watchmen var han i Dallas denne novemberdagen i 1963 og drev det som kan kalles skyteøvelser. Noe Azzarello ikke synes å ha fått med seg. Så får en i Rorschach beskrevet hvordan en av de mørkeste heltene noensinne til slutt oppnådde null grader Kelvin når det kommer til empati og sånn. Dette er helt grei underholdning og allikevel helt unødvendig. Og jeg er ikke på noen måte blitt fristet til å kjøpe de andre samlingene i denne serien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar