Å rette opp en altfor sent husket forglemmelse

En serie jeg var overbevist jeg hadde skrevet noe om var Bluesman av Rob Vollmar og den spanske tegneren Pablo G Callejo. Grunnen til at jeg fant ut dette var at deres første serie, Castaways, nå var kommet til biblioteket. Så jeg søkte på serien i bloggen, for å kunne legge en lenke, men fikk ingen treff. Og stor var altså forbauselsen da det gikk for meg at så ikke var tilfelle. Dermed får skrive litt om begge disse glimrende seriene. Intervju med Vollmar her.

Bluesman er en grafisk roman skrevet på samme vis som en bluessang. En tolvtakters serie. Lagt til Arkansas en gang på tyvetallet og hovedpersonene er de omreisende musikerne Lem Taylor (gitar) og Ironwood Malcott (piano). De lever fra spillejobb til spillejobb og går ofte sultne. De føler hele tiden den ødeleggende og organiserte rasismen og selv om de helst oppsøker tettsteder og byer med utelukkende fargede innbyggere ser en hvor ødeleggende dette systematiserte hatet er på disse samfunnene. Hvor lørdagskveldens musikk ofte er det eneste lysglimtet i en ellers mørk uke. Til slutt blir de uskyldig mistenkt for en forbrytelse og prøver desperat å komme seg til mer siviliserte strøk. Hvor vidt de lykkes får en selv lese og se.

Året er 1932 når historien starter i Castaways. Hovedpersonen er den unge Tucker. Depresjonen er på sitt verste og hans mor har tatt tjeneste hos en eldre enke. Moren er ikke ennå blitt enslig, men Tucker`s far har forsvunnet for det som kan synes å være siste gang. Denne eldre enken viser seg å være av det ondsinnede slaget. Hun overbeviser guttungen om at han må rømme hjemmefra for å minske morens økonomiske byrder. Så gir hun ham tre cents og sender ham avgårde. Den enkleste veien vekk er med jernbanens tomme godsvogner og her havner vår helt i en av dem. Ved et lykketreff møter han den meget eldre landstrykeren Elijah som tar ham under vingene. Ikke ulikt hva som skjedde i en av Mark Twain`s bøker.

Begge disse seriene preges i stor grad av Callejos mørke tegninger. Som igjen understreker den dysterheten som henger over det som blir fortalt. Og det at både han og Vollmar klarer å gjenskape atmosfæren og det tidstypiske i disse periodene på en virkelig overbevisende måte. To serier en bør lese før det eventuelt er for sent.