Altså her!

Som jeg nevnte nedenunder måtte jeg først få lest disse seriene. Med det fullført er det på tide å skrive litt om dem. Det det er snakk om er Wayne Shelton 1-2, Lady S. 1-3 og Largo Winch 1-8 og 11-12. Alle skrevet av Van Hamme og tegnet av henholdsvis Christian Denayer, Philippe Aymond og Philippe Francq. Bare for å ha nevnt det så har disse tegnerne mer til felles enn samme manusforfatter. Likheten i tegnestil, den fransk-belgiske side layouten og at de tre seriene innholdsmessig ikke er så ulike. En kan allikevel si at Francq er den mest kreative av dem.

Fortsettelsen følger ovenover

Belgiske Jean van Hamme ble født i 1939 og har skrevet jevnt over bra serier i mange tiår. Det finnes selvfølgelig unntak som det Tony Stark albumet han skrev og Edouard Aidans illustrerte. Aidans var sammen med Albert Weinberg (Dan Cooper og Aquila) og skaperen av Mark Breton og Julie Woods, Jean Graton, tre av de tegnerne jeg liker minst av de som har vært representert i Tempo (1966-1979). Allan Falk tegner Tibet har vel aldri heller vært en favoritt, men det er altså van Hamme.

Hva en kunne ha gått glipp av

Det er en grafisk roman som har ligget på kontorpulten min et stykke tid. Jeg hadde tenkt å lese den, siden den ble anbefalt av Brian K Vaughan på leserbrevsidene i hans og Fiona Staples serie Saga, men så så den så kjedelig ut. Vel, i dag, uten å ha noe bedre å gjøre som f.eks. jobben min, satte jeg meg ned å lese. Og det er ufattelig hvor feil en kan ta. Denne serien er noe av det mest originale jeg noensinne har lest og med å bruke ytterst få virkemidler formidler forfatteren et utall av historier.

Serien det er snakk om er HERE av amerikanske Richard McGuire.

Hvor en begynner å skrive om nr. to og tre i serien, for så å komme tilbake til den første

Med Stumptown: The Case of the King of Clubs er tegneren blitt byttet ut. Matthew Southworth er blitt erstattet av Justin Greenwood, mens forfatteren fremdeles er Greg Rucka. Nå må jeg si for min egen del at jeg nok savner Southworth litt, men Greenwood er mer enn kapabel.

Plus ça change, plus c'est la même chose? Ikke nødvendigvis

Februar og jeg skrev om Batman Earth One. Nå er oppfølgeren her og den heter, originalt nok, Batman Earth One Volume Two. Og Geoff Johns og Gary Frank fortsetter å konstruere denne alternative Batman og det gjør de uhyre bra.

Når det å stå opp igjen blir en del av jobbeskrivelsen (2)

Kanskje en av de få tingene som har gått opp for meg den siste uken er at Greg Rucka og Michael Lark`s serie Lazarus er den beste serien jeg ikke abonnerer på selv. Denne innsikten kom til meg etter å ha lest tredje samling (heftene 10-15) av denne. Nå har jeg ikke skrevet om bok to, men den er også glimrende.

Space Opera for de litt viderekomne

Zoran Janjetov

Jeg har ikke skrevet om Alexandro Jodorowsky og Moebius' (Jean Giraud) seks album som utgjør Inkalen. Noe jeg selvfølgelig burde ha gjort, men som er en av de tingene jeg har utsatt inntil videre. Nå har biblioteket fått inn de to andre seriene som utgjør Inkal-trilogien.