Those were the days, my friend (2)

Semic Nordisk forlag startet med sine utgivelser av ”Serier for voksne” allerede i 1983-84. Noen av høydepunktene her er Will Eisner`s Liv på en annen planet(83), En kontrakt med gud(86), Livskraft(87), Storbyliv(89) og Solnedgang i Sunshine City(89). Tardis fem første album i serien om Adele(1983-6). De ni albumene om Simon fra floden av Claude Auclair. Tre albumene av Vittorio Giardino, Sam Pezzo : Shit City(87) og de to første i serien om Max Friedman, Ungarsk Rapsodi(88) og Menneskejakt i Istanbul(87). Åtte album i belgiske Benoit Sokals serie om den hardkokte privatdetektiv anden Canardo. Allerede i 1982 hadde Semic begynt å gi ut serien Serie-Album(nevnt tidligere) og her kom det tre Linda og Valentin album. Det ene, Landet uten stjerner, ble av eller annen grunn også utgitt på Cappelen. En skulle tro at Cappelen ville vist interesse for å forstette historien fra Neste stasjon Chalet og Endestasjon Kosmos også utgitt i Serie-Album. Istedenfor hoppet de over to(Spøgelset fra Inverloch og Tordenkilen fra Hypsis) og ga ut nr. 13, Ved grensene. Kanskje fordi handlingen her var en halv side innom Norge ?Semic ga også ut fire av de fem albumene Pierre Christin og Enki Bilal laget sammen (også nevnt tidligere). Bilals Nikopoltriologi og i 2007 kom Monstertetralogien på Egmont, men dog. Et album jeg, før siden vil, skrive om er Blødende Hjerter og andre trivialiteter fra 1989. Et forsøk på å lage en ny type tegneserieroman. De gjentok det hele med Los Angeles(på dansk i 1989) og sammen med Mezieres ga han ut Lady Polaris i 1987. Det er vel trygt å fastslå nå at disse tre bøkene ikke revolusjonerte tegneserieverdenen, men vel verdt å lese er de helt klart. Et av de første albumene merket med Serier for voksne var Jeronatons Kvinnen fra stjernene. Og den franske satirikeren Gerard Lauzier(1932-2008). Først ut av hans album var Rotteracet i 1983. Siden kom En ung manns bekjennelser(85), Med hodet under armen(86), Leif og Bodil og den seksuelle revolusjonen(87), Moderne tider(88) og En erotisk dagbok fra en sydhavsøy(93). Rimelig morsomme, strålende kynisk og i lengden nokså enerverende serier.Senere kom adapsjonen av den franske forfatteren Paul-Loup Sulitzers romaner om Den grønne kongen(1992-3). Tegnet av Amnestay og med tekst av Jacques Armand(død i 1991) som igjen kanskje forklarer hvorfor det bare kom to album. Siste album ut er Dieter og Michel Plessix`s serie om Edwards utrolige liv. Igjen kom det bare to album, Flammer over savannen(1992) og Ingen gorillaer på Guernsey(1993). Tintin for oss med et mindre barnlig sinn enn de som har sansen for originalen.

Grunnen til denne oppramsingen av titler er for å vise(nok en gang!) at de som tar seg tid til å gå innom bruktbutikker som selger tegneserier har et utvalg av perler å få tak i. Og at disse står og venter på å bli funnet av perlefiskere.