Fire skarpsynte herrer og enda en
En jeg ikke anser som en guilty pleasure, men som helt klart er skyldig i noe er Vicente Segrelles. Hans ”forbrytelse” består av å være en av de flinkeste i klassen. Eksempler på andre lignende strebere er Alex Ross, Richard Corben, Angus McKie og Don Lawrence. Det Segrelles, og de andre nevnt her, bedriver er denne larger than life fotorealismen. Og det blir nesten aldri helt vellykket. Ikke at jeg skal skrive et innlegg hvor jeg bare skal prøve å komme opp med utelukkende negative ting å si. Noe som ville vært ulikt meg ? Snarere det nesten diametralt motsatte, til en viss grad. 
Nå har jeg allerede nevnt både Ross og Corben tidligere, så derfor først litt om de to andre, som også har det til felles at de begge er britiske. Angus McKie er mest kjent som fargelegger for en rekke andre artister. Hans første virkelig kjente serie er So Beautiful, So Dangerous. Denne serien var opprinnelig en av historiene i Heavy Metal The Movie fra 1981. Han var tidlig ute med å bruke data og et resultat av det ble The Dome : Ground Zero, utgitt på DC`s Helix imprint i 1998 og skrevet av Dave Gibbons. Sistnevnte serie er vel mer å regne for et pionerarbeid, siden alt er gjort på computer/mac, enn en serie en vil huske for selve utførelsen. 
Don Lawrence (1928-2003) er mest kjent for sin albumserie Storm. Hvis jeg har sett riktig kom det 25. Albumet i hovedserien ut for litt siden. Det er skrevet av Martin Lodewijk og tegnet av Romano Molenaar og Jorg de Vos. Storm er en serie som blander fantasy og science fiction klisjeer ukritisk. Hovedpersonen er astronaut i vårt århundre og ender opp på jorden etter apokalypsen, for senere å ende opp i det Pandarveske univers. Hvis jeg hadde hatt mere politisk korrekte oppfatninger ville jeg avfeid serien som machofantasier med islett av rasisme, men innimellom er Storm faktisk ganske grei tidtrøyte. Det er også kommet et album på norsk i Semics pocketbokserie. Lawrence har visstnok vært en inspirasjonskilde for andre britiske tegnere som Brian Bolland og Dave Gibbons. Chris Weston(War Stories, The Filth) gikk et år i lære hos Lawrence. 
Tilbake til Segrelles og hvorfor jeg ikke misliker hans serie Leiesoldaten/ El Mercenario, på tross av alle fortellermessige svakhetene disse albumene (tretten i tallet og biblioteket har alle) har. Tilbake til 1983 og de to første nummerne av den enestående norske utgivelsen Comix-Ny Epoke. Begge disse hadde hver sin korte historie av Segrelles Leiesoldaten, senere samlet i album nr. 1, og den gang var jeg mektig imponert. Fordelen med å være ung er at en forbeholder seg retten til å ha dårlig smak, nettopp fordi en er ung og ikke vet hva god smak er. For ikke så lenge siden leste jeg hele serien og det gikk tyngre og tyngre jo lenger ut i serien en kom. Segrelles Leiesoldaten, som forblir navnløs gjennom hele serien, har meget til felles med Lawrence`s Storm med det at han og benytter mange av de samme klisjeene. Bare på en litt mer spiselig måte enn Lawrence. 
Segrelles ble født i Barcelona i 1940 og debuterte ikke som serieskaper før i 1980. Siden da har det altså blitt tretten album på tretti år og det kan karakteriseres som at han skynder seg langsomt m.h.t. kvaliteten på serien, mens andre vil hevde at det er jyssla tregt. Og det er vel ingenting som tyder på han vil begynne å jobbe raskere. Det som alle disse serieskaperne har til felles er at historiene er fantasy/science fiction. Og spørsmålet til slutt blir da : Hvorfor har de da dette behovet for å skildre dem på en så naturtro måte som mulig ?
En jeg ikke anser som en guilty pleasure, men som helt klart er skyldig i noe er Vicente Segrelles. Hans ”forbrytelse” består av å være en av de flinkeste i klassen. Eksempler på andre lignende strebere er Alex Ross, Richard Corben, Angus McKie og Don Lawrence. Det Segrelles, og de andre nevnt her, bedriver er denne larger than life fotorealismen. Og det blir nesten aldri helt vellykket. Ikke at jeg skal skrive et innlegg hvor jeg bare skal prøve å komme opp med utelukkende negative ting å si. Noe som ville vært ulikt meg ? Snarere det nesten diametralt motsatte, til en viss grad. 
3 kommentarer:
Jeg synes ikke Corben passer inn i denne sammenhengen. Hans illustrasjoner er mer karikerte og ekspressive enn de andres. Jeg opplever ikke at fotorealisme er noe mål for ham. I mine øyne er han også en langt mer interessant serieskaper enn noen av de andre.
En om ville passet bedre inn i dette selskapet er belgieren Jeronaton (Jean Torton). Hans Kvinnen fra stjernene kom på norsk på 80-tallet. Danskene ga ut ytterligere tre Jeronaton-album.
Hvis man synes Storm har for mye "machofantasier med islett av rasisme" bør man nok også unngå Lawrences andre hovedserie, The Trigan Empire. Hvis man holder seg til England skulle det være ganske lett siden serien der nesten bare er samlet i noen svært dyre luksusutgaver. Mye av Trigan Empire skal være gitt ut i Nederland og Tyskland, og en del også i Frankrike. Jeg har lest det ene albumet som kom på dansk, i Superserien Senior, men kan vel ikke akkurat komme med noen sterk anbefaling.
Nederlenderen Lodweijk som har skrevet mesteparten av Storm-historiene er også forfatter og tegner av den morsomme Agent 327 som det kom fire album med på norsk midt på 80-tallet.
Først og fremst må vi bli enige om å være uenige i hvorvidt Agent 327 er en morsom serie. I mine øyne er den like morsom som Fransisco Ibanez sin serie Clever & Smart/Flipp & Flopp. Og jeg har ikke ledd mye av sistnevnte. Jeg har alikvel tre av de albumene med Agent 327.
Når det gjelder Corben har du sikkert mer rett enn meg, men ikke med mye. Jeronaton har jeg vel nevnt tidligere og han har bare en serie som det går an å lese, The Great Passage, inntil jeg nå googlet ham på nettet og fant ut at det er han som har tegnet den aldeles glimrende serien om Cortez som gikk i Tempo i 1974. Og som jeg ennå ikke har komplett. Det var vel med vilje at jeg ikke nevnte Lawrence`s andre serie, det var forøvrig såvidt at jeg nevnte Storm. Også skjønner jeg ikke helt hvorfor han er så stor i Nederland.
Vi kan godt være uenige om Agent 327. Hvis jeg leste serien igjen i dag kan det jo hende jeg ville skifte mening, men det kommer jeg nok neppe til å gjøre med mindre jeg kommer over en historie jeg ikke har lest før. Derimot er vi nok enige om Flipp & Flopp /Clever & Smart.
Storm er vel egentlig en nederlandsk serie selv om den viktigste tegneren er britisk. Selv om nederlandske serieskapere får mye inspirasjon fra Syd-Europa kan det virke som de selv primært er en del av Nord-Europa. Alle store franskspråklige serier er tilgjengelige pga. det tospråklige Belgia, men store nedrelandske serier som f.eks. Franka og Tom Pus er nesten ukjente i Frankrike. Om dette overhode har noe med deres fasinasjon for Lawrence å gjøre vet jeg ikke. Forhåpentligvis ikke, for Norge må nok også regnes med i den Nord-Europeiske kulturkretsen.
Legg inn en kommentar