Det gikk lenge uten at Marvel Comics hadde noe interessant å melde, men de siste årene har de skjerpet seg. DC synes derimot fast bestemt på å gjenta implosjonen lik den de gjennomgikk på slutten av 70-årene.
Dette virvaret med The New 52 (og denne "nysatsingen" er snart to år gammel) er det snart de færreste som forstår noe av. En av de beste superheltseriene på markedet derimot, slik det synes fra mitt ståsted, er Mark Waid og Chris Samnee`s versjon av Daredevil. En gammel favoritt i nyrestaurert utgave. Nå er det lenge siden denne tittelen led av mangel på kreativitet. Det har vel ikke vært siden sent 80-tall at pseudonymet Alan Smithee dukket opp.
Så har det vært mye skriverier om en annen Marvel-helt, Hawkeye. Denne latterlige kopien av DC`s Green Arrow som i årtier kun fikk lov å være med i The Avengers fordi han delte tittel med Captain America. Med et hysterisk tåpelig kostume har denne karakteren, skapt av Don Heck og en viss Lee tilbake i 1964, hatt gjesteopptredener i en rekke forskjellige Marvel-titler opp gjennom årene. Nå skal jeg ta for meg hele Hawkeye`s lidelseshistorie, men bare konstatere at noe helt nytt er skjedd med denne ufrivillig lattervekkende figuren.
Forfatteren Matt Fraction (Matt Fritchman) har tidligere samarbeidet med forfatterkollega Ed Brubaker på seriene The Immortal Iron Fist og The Uncanny X-Men. Videre har han også bl.a. skrevet manus til The Mighty Thor og The Invincible Iron Man. Sammen med tegneren David Aja har han påtatt seg ansvaret for å gjøre dette oppkoket av ubetydeligheter som er Hawkeye til å bli en skinnende knapp på verdensvesten. Og de lykkes over all forventning.
Den første samlingen har fått undertittelen My Life as a Weapon og inneholder de fem første heftene i denne nye serien pluss Young Avengers Presents nr. 6. Aja har tegnet de tre første heftene, Javier Pulido to og til slutt Alan Davis/Mark Farmer. Det som slo meg etter å ha lest Aja`s bidrag var at jeg hadde ikke lest noe slikt siden Miller/Mazzucchelli`s Daredevil: Born Again saga. En møter Hawkeye i sin sivile identitet, Clint Barton, og hans hverdag. Hvor han konfronteres med russiske hushaier, setter himmel i jord i bevegelse for å redde en fremmed hund, ironisk nok kalt Arrow og får prøvd noen av sine gamle trickpiler i en ny setting.
Javier Pulido fortsetter å gi oss dette inntrykket av en helt menneskelig superhelt uten virkelige superkrefter. Her er det allikevel at superskurkene dukker og en får besøk av flere fra motstandersiden. Pulido er ikke en like bra formidler som Aja og allikevel er dette mer enn bare bra. Hvem kunne se for seg en superheltserie uten virkelige superskurker. Handlingen i Young Avengers er lagt til før denne nye serien starter og her er Barton blitt til Ronin og den meget unge Kate Bishop har overtatt rollen som Hawkeye. Bishop er for øvrig høyst tilstede i Fraction`s serie. Så for å oppsummere er denne serien kanskje den mest positive overraskelsen jeg har fått i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar