Jeg brukte søndagen på å lese heftene jeg fikk på Free Comic Book Day og det var vel egentlig ingen av dem som hadde fått terningkast seks. Jevnt over mellom to og tre. Det var allikevel morsomt å få lest så mye forskjellig og som en ellers aldri ville fått lest. Jeg har også fått lest noen serier jeg har hatt virkelig lyst å lese. 
Først ut er Danica Novgorodoff og hennes Slow Storm fra 2008. Når en ser på baksiden av denne grafiske romanen står det hva Paul Pope(THP, Heavy Liquid, 100% og mer)har sagt om den og det er følgende : ”Emotionally charged, thoughtful and lyrical. An impressive debut”. Det er virkelig en imponerende debut, men til tider tar det tankefulle, lyriske og følelsesmessig ladede kan ta litt overhånd. Utenom det er dette fortellingen om Ursa og den ulovlige innvandreren Rafael Jose. Ursa jobber som brannmann, sammen med broren som hun har et meget ambivalent forhold til, sliter med begynnende psykiske problemer og ser ikke altfor lyst på tilværelsen. Brannmennene blir tilkalt etter at det begynner å brenne i en låve full av veddeløpshester. Vi befinner oss i Kentucky og på denne gården jobber Rafael Jose. Noe alvorlig skjer og Rafael Jose får skylden og blir ettersøkt. Forut for dette har vi blitt fortalt den marerittaktige reisen han måtte gå gjennom for å komme til USA. Ursa og Rafael treffes og det blir et flyktig møte hvor begge prøver å fortelle hverandre hvem de virkelig er. Ved å vise forståelse og ømhet. Tegningene kan minne om akvareller og er aldeles nydelige. Igjen en tegneserie en bare bør lese.
Det har kommet, til nå, ti bøker i den glimrende serien Vertigo Crime. Biblioteket har ni og den niende er Ratcatcher av Andy Diggle og tegneren Victor Ibanez. Diggle har tidligere bl.a. skrevet Swamp Thing, Hellblazer (230-244 og 247-49) og den glimrende The Losers. Historien i Rat Catcher er altfor komplisert til at jeg får plass til å gjengi den her, men historien starter med en brann i et hus i Texas. Innenfor ligger to døde FBI agenter og vitnet de skulle vokte. Ut av flammene kommer en såret fjerdemann og historien tar til. Rat Catcher er kodenavnet gitt til den eller de som har infiltrert the witness protection systemet og som dreper mulige vitner. Dette er en hardkokt, intelligent, intrikat og virkelig overbevisende thriller. Som igjen viser at Vertigo Crime er en av de beste seriene som utgis for tiden. Og derfor bør en lese dem.
I The Nobody tar Jeff Lemire oss igjen med til det canadiske småbylivet. Denne gangen er handlingen lagt til byen Large Mouth pop. 754. Fortelleren er den 16 år gamle Vicki og hun lengter vekk. Fortellingen starter når John Griffen kommer til byen. Han er dekket av bandasjer og med mørke beskyttelsesbriller. Sladderen starter umiddelbart. Det oppstår et vennskap mellom Vicki og Griffen og dette blir ikke sett med blide øyne på av Vicki`s far. En blir vist fragmenter av Griffen`s fortid og en kveld banker det på døren og den har innhentet ham. Jeg har skrytt mye av Lemire tidligere og denne er minst like bra som de andre seriene hans. Dette er for øvrig første serien han fikk utgitt på Vertigo og inspirasjonen til historien har han hentet fra en roman av H. G. Wells utgitt i 1897. Gjett hvilken. 
Catwoman dukket første gang opp i Batman nr. 1 1940 og ble skapt av Bill Finger og Bob Kane. Hun har jevnlig vært i konfrontasjon med Batman siden det og har flere ganger hatt sin egen tittel. The Big Score starter med at Catwoman har brukt opp det siste av sine ni liv og gått bort. Noe som selvfølgelig ikke er tilfelle. Selina Kyle har bare brukt denne muligheten til å brenne sine broer og flytte fra Gotham. Det går ikke lang tid før hun tvinges tilbake. Blakk og med et desperat behov for penger planlegger hun ranet av et tog hvor Gotham City boss numero uno Frank Falcone(den første gangen jeg så det Falcone navnet var i Miller/Mazzuchelli`s Batman : Year One)skal frakte 30 millioner dollar av sine ulovlig tjente penger. Hun planlegger kuppet og samler siden et team og hvor en av dem er den litt eldre Stark. Han er en av Selina`s tidligere flammer og har helt sikkert ingenting med tidligere nevnte Richard Stark og hans Parker å gjøre. Vel, alt går ikke helt som planlagt og det blir riktig å kalle dette en hardkokt historie. 
Med The Big Score forteller Cooke historien meget effektivt og en kan klart se hans fortid som animatør. Både med hvordan han bygger opp sidene og det at tegningene har klare likhetstrekk med det han gjorde for Batman og Superman The Animated Series. Mange av dem har et skissepreg og han jobbet som storyboard artist. Videre skifter han mellom fortellerstemmer og Stark får god plass til å fortelle leseren om seg selv. Selve historien er kanskje ikke den mest originale, men hva gjør det når Cooke forteller den så glimrende. Ergo bør en lese denne serien og selv se hvorfor jeg har fått så veldig sansen for Darwyn Cooke. 
Så det en ender opp med er historier om drap, mordere, ofrene(Alice in Wonderland som suicidal psykiatrisk pasient), tilfeldighetenes grusomhet og det at tilværelsen aldri var ment å være rettferdig. Jeg har nevnt Thomas Ott tidligere og hvordan kan en unngå å bli sinnsykt imponert av hans tegninger/illustrasjoner eller den svart-hvite teknikken han benytter seg av (her skulle jeg opp med eksempler på andre tegneserieskapere, men så seriøs er jeg ikke i dag). 
Ott har som mange av oss vokst opp med arven fra EC Comics. Her presenter han oss for sine egne versjoner av disse seriene. ”10 måter for en kvinne å drepe ektemannen” gir både originale og mer hverdagslige tips. En annen historie er hvor hovedpersonen forsøker å rømme fra en 1984-aktig tilværelse, søker tilflukt på et slitent hotellrom og så ser en engel åpenbare seg. Han blir gitt guds lys, gløder så kraftig når han skal trekke for gardinene at kjerringa i nabobygget gjenkjenner ham og dermed anmelder ham. Straffen hans sier seg selv og historien har tittelen G.O.D.(denne historiens Big Brother). 
Dette er noen få eksempler på Otts fortellinger som er samlet i denne samlingen. Noen av de lengre historiene har også et visst surrealistisk uten annet at det gjør dem om mulig bedre. Dette er også en av de beste tegneseriene jeg har lest uten å ha lest noe. Serien er blottet for tekst og istedenfor fargerikt beskrevet i svart-hvitt om liv levd for kort. Dette har vært beinharde saker å lese uten solide porsjoner av …. svart humor. Bedre enn dette blir det sjeldent. For mer om Thomas Ott se : 
Kevin Baker har skrevet en trilogi historiske romaner og en bok om Baseball. Han jobber også som journalist og gjør sin debut som tegneserieforfatter med Luna Park. Denne er utgitt på Vertigo og kom opprinnelig i 2009. Et av sentrale temaene i denne fortellingen er et dikt av Alexander Pushkin med tittelen Bronserytteren. Det leses om og om igjen av hovedpersonen Alik. En overlevende fra den russiske armes altfor iherdige tilstedeværelse i Tsjetsjenia og som siden er blitt den skitneste krigen vesten valgte å ignorere. En etterkommer av krigshelter og selv velger han å emigrere til New York og Brooklyn. Han livnærer seg som torpedo for Nicky D, hvis selvbilde tilsier han skal bli New Yorks neste gangsterkonge, og som fremdeles befinner seg langt nede på den kriminelle rangstigen. Luna Park er forøvrig en del av det fallerte og fordums meget populære fornøyelsessenteret Coney Island. 
Det er tre kvinner i Aliks liv. Mariam han traff som soldat i Tsjetsjenia og hvor han gjorde et forsøk på å berge henne og familien. Miriam i Brooklyn med sin lille datter og hvor både hun og datteren eies av en russisk gangster som er mye nærmere toppen av den tidligere nevnte stigen. Og til slutt møter han Marina i den siste delen av fortellingen. Luna Park er en ambisiøs historie og som blir enda bedre p.g.a. det. Alik synes å representere det russiske og den tragedien som har preget dette folkeslaget og som er gitt dem i arv fra generasjon til generasjon. Baker blander historiske fakta og myter inn i en kriminalfortelling om den mursteinsgråe virkeligheten hovedpersonene lever i. Dette er i grunnen alt jeg vil si om denne serien. Fordi dette er en tegneserie en må lese uten for mye forstyrrende forhåndskunnskap. Å si at jeg anbefaler denne serien vil sies å være et understatement. 
Ba og Moon har tidligere gitt ut serier sammen og i fjor kom den 10 hefters mini/maxiserien Daytripper ut på Vertigo. Denne serien har fått så mye positiv omtale at når den samlede utgaven kom tidligere denne måneden kjøpte jeg den sporenstreks(jeg har selvfølgelig også bestilt den inn til biblioteket). Jeg har alltid vært veldig skeptisk til noe det skrytes mye av, men med Daytripper er det en av de gangene hypen virkelig stemmer. 
Hvem av brødrene som gjør hva er vanskelig å finne ut av. Det enkleste blir å si at begge gjør alt. Det eneste en kan fastslå er at denne historien ikke blir fortalt lineært. Hvert hefte forteller om en av disse spesielle dagene et hvert menneske opplever i løpet av et liv. Og historien hopper frem og tilbake i tid. Var vår hovedperson, Brás de Oliva Domingos, 11 er det hans første kyss. Han er 41 og hans førstefødte er i ferd med å bli født og hans egen far sliter. Brás sitt forhold til faren er heller ikke enkelt. Faren er feiret og berømt forfatter og han selv har ambisjoner om å skrive noe mer og viktigere enn de nekrologene han skriver for en av de større avisene. En annen historie er når Brás tar opp letingen etter bestevennen som valgte å forsvinne.
Alle fortellingene har en definitiv avslutning, utenom den ene hvor alt er mye mer åpent, og en undrer hvorfor. Med dette aner en og den innflytelsen den magiske realismen har hatt på historien. Hvordan forholder jeg meg til denne serien. Jeg har reist lengre via tegneserier enn jeg har i den virkelige verden. Ba og Moon gir en et personlig reisebrev gjennom et helt liv og hvor en får se hvilke dager som var viktige og hvorfor. Fortalt på en måte som berører og rører meg i hvert fall. Daytripper var en serie jeg gledet meg til å lese, hvor jeg redd for å bli skuffet og hvor selve serien langt overgikk mine forventninger. 
DC gjorde to forsøk. Først ute var DC Graphic Novel som startet i 1983 og avsluttet etter 7 album i 1986. Deretter kom DC Science Fiction Graphic Novel serien i 1985, som også gikk inn etter 7 utgivelser. Sistnevnte var en serie med adapsjoner av kjente science fiction forfattere, noe en kan se på listen nedenunder. Av disse syv har jeg bare tre selv. Både jeg biblioteket har den danske utgaven av Hell On Earth(en av de tegneseriene som har vært på biblioteket lenger enn meg, men som ikke har vært utlånt på snart 6 år). Det er en av disse to andre jeg har tenkt på en del i det siste. Og det er heller ikke Demon With a Glass hand selv om Marshall Rogers tegnet. 
Nei, det er The Magic Goes Away. Første gangen jeg leste denne novellen var i en av Isaac Asimov`s antologiserier. Jeg var mektig imponert av kombinasjonen vitenskap og fantasy. Senere leste jeg også novellen What Use is a Glass Dagger som kronologisk kommer før. I forrige uke fant jeg ut at tegneserieversjonen av Star Wars : Attack of the Clones Episode II var tegnet av Jan Duursema. Og da syntes jeg litt synd på henne. Hun er født i 1954 og begynte å gjøre seg bemerket på 80-tallet. Hun har tegnet en rekke titler for både DC og Marvel, har de siste årene jobbet for Dark Horse med Star Wars og hvor hun skal ha skapt et par av de mer perifere figurene. Hun er gift med serietegneren Tom Mandrake og min personlige favoritt av alt det han har gjort er The Spectre, i samarbeid med John Ostrander, som kom på slutten av 90-tallet. 
Larry Niven er et av de menneskene jeg med sikkerhet vet er mer konservativ enn meg. På 80-tallet var han og Arthur C Clarke to av medlemmene i Ronald Reagan`s tenketank som skulle komme opp med ideer for å virkeliggjøre Reagan`s versjon av Star Wars. Han er kanskje mest kjent for Ringworld serien og har skrevet en rekke halvgode bøker i samarbeid med Jerry Pournelle. Men med The Magic Goes Away skjøt han innertier. Glass Dagger er også glimrende og siden har han utvidet denne historien i to romaner, igjen sammen med Pournelle.
I The Magic er en i en verden som har vært styrt av trollmenn. Nå har det seg slik at disse har prestert å bruke opp all magien eller manaen som er igjen. Dermed nærmer det seg raskt slutten på denne epoken og en definitiv ende på trollmennenes herredømme. Magikeren The Warlock og hans assistent Clubfoot er historiens hovedpersoner. Disse er på vei til det eneste stedet hvor en ennå finner rester av mana. The Warlock har nemlig en ide om hvordan en kan fornye manaen. En som allerede har tenkt utenfor boksen er necromanceren Wavyhill. Det hele topper seg når The Warlock`s plan blir satt ut i livet. Duursema tegner dette så bra at på 80-tallet kunne jeg ikke ant at hun var av det motsatte kjønn. Jeg ville heller ikke trodd at kvinner kunne tegne så bra serier. Nå vet jeg litt bedre. Det eneste jeg har å utsette er at historien blir litt for komprimert, men det er på ingen måte skjemmende for helheten. Hvis en ikke allerede har dette albumet kan en skaffe det på nettet. Det er verdt bryet, men det vil koste et sted mellom 20 og 40 dollar pluss frakt. 
Så i 2009 kom den første tegneserieversjonen av en Richard Stark`s bøker ut og dette var ment å være den første av fire tegneserieadapsjoner av titler fra denne serien. Tittelen var Parker : The Outfit. Egentlig skrevet av Donald E Westlake (1933-2008) og som brukte pseudonymet Stark bare i forbindelse med Parker-bøkene. Westlake har skrevet en rekke thrillere, men jeg har på følelsen av at han ikke er altfor godt kjent her hjemme. The Hunter/The Outfit er den første i serien om Parker og har blitt filmatisert hele tre ganger. Point Blank fra 1967 med Lee Marvin, Ringo Lam`s Full Contact fra 1993 med Chow-Yun Fat og Payback fra 1999 med Mel Gibson. 
Historien starter med at vår hovedperson krysser Hudsonbroen inn til New York. Året er 1962 og Parker har krysset hele kontinentet for å få sin hevn på mannen som forrådte ham og hans egen kone som var medskyldig i det hele. Det hele startet med et ran året før og hvor i etterkant Parker ble skutt og etterlatt som død av sin partner. Ran er noe Parker har livnært seg av de siste tyve årene. Et par om året og ellers tilbringe tilværelsen i forskjellige byer og på luksuriøse hoteller. Disse forbrytelsene ble ikke planlagt for å ta hensyn til å unngå tap av menneskeliv. Når han tar opp jakten på denne Mal Resnick, og de pengene han skylder Parker, har denne rukket å gjenoppta sine kontakter med mafiaen, her kalt the Outfit, og Parker kommer da også i konflikt med denne. Et av Parker`s kjennetegn er hans store hender og han tar disse flittig i bruk for å nå målet. For å sammenligne med Payback`s vakkert fotograferte sadistiske vold er volden i Cooke`s The Hunter skildret brutal, kontant og uten formildende omstendigheter. 
Tegningene i denne boken er preget av den stilen Paul Dini/Bruce Timm utvilket for Batman-serien, men jeg vil også si at den kan være preget av en annen canadier, Michael Cherkas(Silent Invasion, The New Frontier). At den også har en utpreget sans for det grafiske uttrykket som kjennetegner flere og flere av denne typen utgivelser/grafiske romaner. Cooke har også lagt ned et enormt arbeid med å skildre denne tidsepoken så korrekt som mulig og lykkes. Historien er virkelig av den hardkokte sorten og Parker langt over grensen til det uspiselige. Allikevel er det en meget velskrevet historie en leser og det blir til at en ender opp med å heie stille på denne morderiske anti-helten. 
Den første av de tre historiene er altså Tales From the Farm hvor hovedpersonen er den foreldreløse Lester. Han går kledd i et hjemmelaget superheltkostyme og har gitt slipp på deler av den grå virkeligheten. Han bor på en gård sammen med sin onkel Ken og som ungkar prøver å innrette tilværelsen sin til også omfatte ansvaret for en ung gutt. Den tredje viktige personen er Jimmy. Han spilte denne ene kampen for NHL laget Toronto Maple Leafs, scoret og ble så alvorlig skadet. En var fortelling og en slutt som viser at en kommer lengre med mindre. 
Andre del er Ghost Stories. Om brødreparet Lou og Vince. Historien blir fortalt av en aldrende Lou som sitter på gamlehjem og sliter med begynnende demens og de sedvanlige plagene en blir belønnet med når en når skjels år og alder. Om hvordan brødrene var uadskillelige i oppveksten og senere spilte sammen på et profesjonelt ishockeylag i en lavere divisjon, også dette i Toronto. Så skjer det noe og brødrene slutter å ha kontakt. Lou blir boende i storbyen, mister gradvis hørselen og kommer til slutt tilbake til Essex County på en måte han skulle vært foruten. 
Siste delen handler sykepleiersken Anne som reiser rundt på hjemmebesøk hos beboerne i Essex County og har det for vane å blande seg for mye opp i saker og ting. Det er også en sidehistorie om en katolsk nonne som driver et barnehjem langt fra folk rundt ca 1900. En skrekkelig ulykke og en hemmelighet er sentrale i denne historien. Anne er enke og har en sønn som ikke helt lever opp til forventningene. Det er med denne historien at en ser at alle tre historier hører sammen og blir til denne fem hundre siders grafiske romanen. Tegningene er i svarthvitt og tilsynelatende enkle, men forteller historien på en enestående måte. Hvordan Lemire over flere sider om gangen lar dem si det som trengs for å drive historien videre. Dette er en av bedre grafiske romanene jeg har lest og definitivt den beste tegneserien jeg har hittil i år. Det skulle være overflødig å si, men denne anbefales på det varmeste!!!!! 
For en måneds tid siden fikk biblioteket inn den komplette samlingen av canadiske Jeff Lemire`s Essex County. Den har jeg ennå ikke fått lest, men en av julepresangene til meg selv var første samlingen av hans Vertigo-serie Sweet Tooth med tittelen Out of the Woods. 14.12. kom bok nr. 2, In Captivity og jeg venter bare på lønning. De kommer snart til biblioteket òg. Historien i Sweet Tooth er lagt til etter den store katastrofen. Denne gangen i form av en dødelig sykdom som har lagt store deler av jorden øde. De barna som kommer til verden etter denne blir født med dyrelignende utseender. Hovedpersonen Gus er 9 år og har et hjortegevir. Han har bodd hele sitt liv i en liten tømmerhytte i skogen i Nebraska sammen med sin far. 
Når faren dør er Gus helt alene og totalt uerfaren i en meget fiendtlig verden. Etter nesten å ha blitt tatt til fange av to jegere blir Gus reddet av den mystiske einstøingen og vandringsmannen Tommy Jepperd. Jepperd lover å føre Gus til fristedet for slike som han, The Reservation. For Gus er dette starten på en begivenhetsrik reise. En kan kanskje si at historien her ikke er den mest originale, men det er måten Lemire klarer å fortelle den på. At en gutt med horn skal kunne virke troverdig er en prestasjon i seg selv. Tegningene kan også sies å være enkle, men de fungerer forbløffende bra. I det hele tatt er dette en overbevisende vri på en type historier, som er blitt fortalt titt og ofte i tegneseriesammenheng. 
Når det gjelder denne typen historier må jeg få lov å sitere wikipedia.org : Sweet Tooth, as a post-apocalyptic parable, is rife with influences such as Tim Truman’s Scout: War Shaman and the Winterworld three issue mini-series. As well as art influence by Richard Corben's A Boy and His Dog written by Harlan Ellison and The Punisher: The End, written by Garth Ennis. Seriene det refereres til er vel ikke de seriene jeg ville først nevnt. Ikke at det ikke er bra serier. Timothy Truman`s Scout skal jeg skrive om senere. Winterworld av Chuck Dixon og Zaffino tror jeg gikk i X-9 Spesial og A Boy and His Dog vet jeg ikke om jeg har lest. Et album jeg ville ha sammenlignet denne historien med er Den sidste Chancen utgitt på dansk i 1986. Her er det argentinerne Carlos Trillo, som har skrevet manus, og Horacio Altuna, som har tegnet. En historie hvor en ukjent sykdom dreper alle som har kommet i puberteten eller har den overstått. Dermed blir barna overlatt til å klare seg som best de kan alene, mens det å bli voksen aldri har vært mindre attraktivt. Et glimrende album jeg lånte bort og aldri fikk tilbake. Så skal jeg ha fri og få lest Essex County. 