Stephen Hawking var vel den første til teoretisk å bevise eksistensen til et svart hull. En stjerne som kollapser inn i seg selv p.g.a. tyngdekraften og hvor denne fortærer alt inklusive lys. Et lignende fenomen har sveitsiske Thomas Ott hatt som utgangspunkt med de 19 historiene i R.I.P (Best of 1985-2004). Bevisene for dette fenomens ekstistens har eksistert for de siste 3-3,5 milliarder årene. En snakker om lys som slukkes og et mørke som omsluker det hele. Alle disse fortellingene har døden som et meget sentralt tema. 
Så det en ender opp med er historier om drap, mordere, ofrene(Alice in Wonderland som suicidal psykiatrisk pasient), tilfeldighetenes grusomhet og det at tilværelsen aldri var ment å være rettferdig. Jeg har nevnt Thomas Ott tidligere og hvordan kan en unngå å bli sinnsykt imponert av hans tegninger/illustrasjoner eller den svart-hvite teknikken han benytter seg av (her skulle jeg opp med eksempler på andre tegneserieskapere, men så seriøs er jeg ikke i dag). 
Ott har som mange av oss vokst opp med arven fra EC Comics. Her presenter han oss for sine egne versjoner av disse seriene. ”10 måter for en kvinne å drepe ektemannen” gir både originale og mer hverdagslige tips. En annen historie er hvor hovedpersonen forsøker å rømme fra en 1984-aktig tilværelse, søker tilflukt på et slitent hotellrom og så ser en engel åpenbare seg. Han blir gitt guds lys, gløder så kraftig når han skal trekke for gardinene at kjerringa i nabobygget gjenkjenner ham og dermed anmelder ham. Straffen hans sier seg selv og historien har tittelen G.O.D.(denne historiens Big Brother). 
Dette er noen få eksempler på Otts fortellinger som er samlet i denne samlingen. Noen av de lengre historiene har også et visst surrealistisk uten annet at det gjør dem om mulig bedre. Dette er også en av de beste tegneseriene jeg har lest uten å ha lest noe. Serien er blottet for tekst og istedenfor fargerikt beskrevet i svart-hvitt om liv levd for kort. Dette har vært beinharde saker å lese uten solide porsjoner av …. svart humor. Bedre enn dette blir det sjeldent. For mer om Thomas Ott se : http://www.thomasott.ch/ 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar