Fremdeles en dag igjen til nyttår

Det har gått opp for meg at jeg leser ikke mye manga lenger. De ni bøkene Sanctuary-serien skulle jeg jo ha lest for lenge siden. Det jeg har fått lest utenom er enkeltstående utgivelser og hvor en ikke trenger å lese minimum en 15-20 bøker for å få med seg hvordan det ender. Mens jeg ennå leste en del japanske serier var det gjerne som amerikanske hefteutgivelser. Et eksempel på det var Hiroaki Samuras Blade of the Immortal. Siden har utgiveren Dark Horse Comics gått over til og bare gi den ut i bokform. Og da kom jeg ikke lenger enn til bok åtte og det er nå kommet minst seksogtyve. En annen ting som gjør det mindre interessant er at nå skal seriene leses slik de gjøres i Japan. Altså speilvendt og at en starter bakfra. Irriterer meg litt mindre enn at Frp sitter i regjering.

I forgårs gjorde jeg et forsøk på å lese en ny manga-serie. Valget falt på Afterschool Charisma. Dette er en type seinen manga og disse er i hovedsak ment for gutter og menn i alderen 18 til 30 år (men kan leses av de som er eldre enn dette, heldigvis for meg ?). Skaperen av serien er Kumiko Suekane og den hadde sin debut i det månedlige magasinet Ikki 29.07. 2009. Det har hittil kommet åtte bøker og jeg har lest den første. Ergo er det ting i handlingen jeg ennå ikke har fått med meg.

Det hele utspiller seg på kostskolen St. Kleio Academy og det spesielle med denne skolens elever er at alle er kloninger av berømte personer. Slik som Mozart, Florence Nightingale, Sigmund Freud og skolens eneste ikke-kloning, Shirou Kamiya. Sistnevnte er sønn av en av vitenskapsmennene som driver skolen. En pussig ting er at Napoleons klone allerede er flere hoder høyere enn originalen. Det hele starter med at Marie Curie vil satse på en karriere innen musikk og plutselig blir overflyttet til en annen skole. Så blir JFK`S kloning, som tidligere var elev ved skolen, drept lik originalen ettersom denne også hadde satset på en karriere innen politikk.

Mysteriet med Curies overflytting og drapet gjør elevene mer usikre på seg selv og hva en eventuell fremtid vil bringe. Dronning Elizabeth I`s kloning har ikke akkurat mange jobbtilbud som dronning og hva annet er hun brakt dit for? Hvordan skal prøverørs Mozart overgå sin forgjengers mesterverk. Og hva er den egentlige tanken bak hele dette eksperimentet. Den eleven som står frem som den snilleste og minst problemfylte har navnet Adolf Hitler. Dette er altså en serie med en rekke ubesvarte spørsmål og så spørs det om jeg tar meg tiden det tar for å få noen av dem besvart.

En dag igjen til nyttår.

Mer bilder og denne gangen av den uforlignelige The Joker:

To dager igjen til nyttår

Siden det snart er et nytt år med nye serier og innlegg.
Så her er flere av Brian Bolland`s glimrende cover:

Mimring om mimringer

Det har søren meg (bytt ut med hvilket som helst annet utsagn inneholdende fyndord) vært jul igjen. Den dagen i året hvor jeg forsiktig forsøker å bevise at jeg ikke er en hundre prosent egoist.

Noen få høydepunkt etter 5 års blogging (2)

Jeg har skrevet masse om denne serien og også om tegneserieskaperen. Men israelske Rutu Modans Exit Wounds er kanskje ikke den beste serien noensinne og allikevel er den en av de beste og mest lavmælte politiske seriene jeg har lest. Og som ikke har en agenda annet enn å vise en side av en virkelighet. Joe Sacco er en briljant formidler av politiske serier, men objektiviteten hos ham har vel godt litt tapt. Ikke så hos Modan der hun forteller om hvordan det var å leve med den daglige frykten for selvmordsbombere. Hvor hun ikke kommer med bebreidelser, men viser et samfunn preget av konflikt og urettferdighet gjennom altfor mange tiår. Og oppi dette klarer hun å fortelle en historie full av medmenneskelighet. (Først nevnt 28.08. 2009)

 I 2011 kom jeg, nesten ved en tilfeldighet, over en serieskaper som fort ble en favoritt. Den serien som virkelig først overbeviste meg om dette var Ghostopolis. Serieskaperen var Doug TenNapel. En av disse seriene som gir den følelsen en hadde som barn og kom over noe av alt det bra en ennå ikke hadde rukket å lese. Ren og skjær glede. Om denne gutten som forviller seg inn i en verden hvor det døde rår og hvor både uhygge og humor er rikelig til stede. En serie en blir glad i og av å lese. (Først nevnt 31.01. 2011)

Denne tar jeg med først og fremst fordi den er bra og for det andre fordi den er tysk. Jeg kan nesten ikke navnet på noen tyske serieskapere, Matthias Schulteiss er en, og det til tross for at deler av Goethe instituttets utstilling av tyske serier og serieskapere var innom biblioteket for et par år siden. Hector Umbra av Uli Oesterle kan sies å være det tyske motstykket til Hellblazer og dennes hovedperson John Constantine. Derimot er den ikke like mørk og kynisk og det er langt færre dødsfall. Det overnaturlige er i aller høyeste grad til stede og det onde har lagt ødesdigre planer. En av de seriene en virkelig bør lese. (Først nevnt 07.04. 2013)

Noe av det siste Will Eisner gjorde før han døde i 2005, i en alder av 87, var å fullføre en av sine beste serier gjennom hele sin karriere. The Plot: The secret story of the protocols of the elders of Zion. Dette rasistiske makkverket som har vært i bruk i propagandasammenheng og for å rettferdiggjøre hat mot en bestemt gruppe mennesker gjennom de siste 150 årene. Eisner gjennomgår grundig hvordan denne skjemselen ble til og det på en måte som gjør det til en tegneserie bare han kunne skape. (Først nevnt 24.09. 2011)

Matt Kindt er en serieskaper jeg skulle ha lest mer av. Han har samarbeidet med Jeff LeMire på Sweet Tooth og gitt ut den aldeles glimrende Revolver på Vertigo. Allikevel er den jeg trekker frem her den første av hans serier jeg leste, 2 Sisters. Dette er en serie så annerledes at en kan heller lese hva jeg skrev i det opprinnelige innlegget. Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg gladelig lest den om igjen. Så bare til slutt. Det at syv av disse ti seriene er i svarthvitt er bare en tilfeldighet………(Først nevnt 09.06. 2009)