Hvor Hundremeterskogen er blitt planker

Det femte albumet i serien om privatdetektiven John Blacksad har fått tittelen Amarillo. Litt rart når en ser at denne byen i Texas ikke har mye å si for handlingen i dette albumet. Men forfatter Juan Diaz Canales må vel ha hatt en eller annen grunn for det. Tegneren er fremdeles den smått geniale Juanjo Guarnido. Det som og er litt pussig er at opphavsmennene er spanjoler og allikevel kommer albumene først ut på fransk. Forlaget er det ikke helt ukjente Dargaud.

På slutten av album nr. 4, Infernalsk stilhed, befant vår helt seg i New Orleans og Amarillo starter med at Blacksad er på vei hjem til New York. Problemet er bare at han nekter å fly. Så, takket være en god gjerning, får han i oppdrag å kjøre en knallgul Cadillac til Texas. Ikke den beineste veien hjem, men det som på engelsk heter the scenic route. Og dermed starter problemene. Involvert i disse er bl.a. en forfatter som nekter å bli en one hit wonder, en knivkasters assistent med en noe broket fortid, en advokat med ikke altfor mange klienter, en forfyllet tidligere sirkusarbeider og to FBI agenter som er blitt sparket langt nedover karrierestigen.

Settingen er fremdeles denne idylliske forestillingen av USA på 50-tallet. Hvor optimisme og løftet om økt velstand er gitt nesten alle. Nå ville jo dette blitt en kjedelig serie om det ikke også hadde vært en skyggeside til dette. Og denne kommer tydelig frem i dagen i løpet av denne serien. Så på mange måter blir John Blacksad det antropomorfe motstykket til Raymond Chandler`s Philip Marlowe. Intrigen i Amarillo er mer flokete enn i tidligere album og flere humoristiske innslag uten at det har noe å si for kvaliteten. Og på toppen av det hele blir en introdusert for to av Blacksad`s nærmeste slektninger. Amarillo er et album i en serie en MÅ lese! Sånn er det bare.