Så var tiden kommet for (igjen) å bli misunnelig på svenskene (7)

Svenske forfattere, som Håkan Nesser og Henning Mankell, har revitalisert krimsjangeren. John Ajvide Lindqvist har gjort det samme for horror-sjangeren. Så da blir det ikke noen overraskelse at andre svensker går i hans fotspor og lykkes. Forfatteren C/M Edenborg og serieskaperen Loka Kanarp har med sin Hungerhuset skapt en lavmælt spøkelseshistorie som virkelig imponerer. Hvor de uten de store faktene skaper en krypende og nærværende følelse av uhygge. Kanarp og hennes meget grafisk sofistikerte stil gjør sitt ytterste for å underbygge denne. Hvor begrepet, og etter hvert klisjeen, "less is more" igjen bevises.

Historien starter med at huset selv forteller om sine beveggrunner og denne altoppslukende sulten som driver det. En forlatt stue i skogen og hvor de tidligere beboerne forsvant synlige uten spor. Så møter vi seriens hovedpersoner. De to søstrene Elsa og Fredrikke. De er blitt fosterbarn og utplassert i forstedene hos et par med klart definerte sosiale ambisjoner. Deres mor er gått bort og den alkoholiserte faren gitt opphold i fengsel (opptakten til et stykke fra finsk fjernsynsteater?). For å rømme unna all denne negative oppmerksomheten fra betalte reserveforeldre befinner de seg i en nærliggende skogog finner frem til huset. Mens de gjennomsøker det faller Elsa, den eldste av dem, gjennom gulvet i første etasje og forsvinner. Og det i et hus uten kjeller. Huset selv ser på dette som en midlertidig stillelse av hungeren som rir det, men ser behovet for at lillesøster også blir en del av måltidet.

Hungerhuset er en lekker innbundet grafisk roman og utgitt påforlaget Kolik. Som igjen synes å ha en hel rekke av spennende utgivelser. Både av svenske og utenlandske serieskapere. Det er med en viss oppgitthet at en konstaterer slik ikke kan skje i Norge, Jippi gjør en tålelig jobb (men?), og at svenskene siden tidlig 80-tall har hatt et sågodt utvalg av serier til en overkommelig pris. Hungerhuset er forøvrig nylig utgitt på engelsk og det var slik jeg ble oppmerksom på den. Dette er igjen en serie en bør unne seg å lese!