Jeg så en episode av Livet i oldtida på NRK2 med fokus på romertiden. Etter å ha sett denne ferdig fikk jeg det for meg å lese August av Neil Gaiman, Bryan Talbot og Stan Woch. En av disse enkeltstående historiene i serien The Sandman og med fokus på keiser Augustus som i løpet av en dag kler seg ut som tigger og menger seg med plebeierne. Og dermed ble konklusjonen: Hvilken kreativ feberdrøm Neil Gaiman gjennomlevde og videreformidlet i løpet av syv disse årene. Hvor en som leser ble lokket inn i denne labyrinten av nye ideer og hvor Gaiman ga oss Ariadne-tråden, slik at en forsiktig kunne ane helheten og til slutt ta til takke med at åpningen og enden var uavvendelig og uendelig vakker. Som den mest kompliserte matematiske ligningen hadde The Sandman også en genialt enkel slutt/løsning. Og hvor hver enkeltstående historie eller lengre fortelling går opp i noe så enhetlig. En kan undre om en av de syv uendelige lot Gaiman få innsyn i en viss bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar