mandag 21. juli 2014

For de av oss som ennå har litt av barnet i seg (i behold)

De av oss som har opplevd det å være overflødige, det at en behersker et yrke for så å bli til overs, og den mangelen på rede midler dette medfører (for ikke å snakke om tapet av selvrespekt og sosial anseelse). Så er det slik at sønnen din har bursdag og det eneste du har råd til å kjøpe er «magisk papp». Dette er det som skjer med pappaen i Doug TenNapel`s Cardboard.
Det at han tidligere er blitt enkemann gjør ikke tingene enklere. Han tar denne fjollete presangen med seg hjem til sønnen og det magiske inntreffer utrolig nok. Som i alle gode eventyr er sønnen et fantastisk menneske i emning og er selvfølgelig overlykkelig over at faren faktisk har husket bursdagen hans. Sammen skaper de så Billy av denne magiske, behandlede tremassen. Et «menneske» mer trofast og modig enn en kan tenke seg. Hans eneste problem er at han tåler definitivt ikke vann.
Slangen i denne fortellingen er den bortskjemte og meget EMO-inspirerte nabogutten. Hvor han ender opp med å stjele det som er blitt igjen av disse mirakuløse papplatene og skaper den verdenen av mareritt og mindreverdighetskomplekser som er hans hverdag. Våre helters oppgave blir så å gjenopprette status quo og samtidig hjelpe den litt patetiske skurken på rett vei.
Ikke den mest intellektuelle serien jeg har lest i år, men TenNapel gjør det så intenst underholdende å lese den. Som alltid er tegningene effektive i forhold til historien og sammen viser disse hvilken eminent serieskaper TenNapel er. Da er det kanskje ikke så rart at han fått alle de priser og utmerkelser en kan tenke seg.

1 kommentar:

l.g. sa...

Siden ingen andre sier det, jeg synes at jeg er rimelig okei m.h.t. å skrive blogg om tegnesrier. For å å parafrasere.Tegneserieblogger volder meg ingen kvaler. Jeg liker min egen og har ingen rivaler.