Hva som finnes i mine bokhyller (1)

Når jeg skriver disse innleggene skjer det sjelden mens jeg befinner meg hjemme. Den viktigste grunnen til det er at jeg, som en av de ytterst få jeg vet om, ikke har internett tilgang. En kan spørre hvorfor det er og det finnes en rekke svar på det. Det mest seriøse vil bli at jeg føler ikke noe behov for å være koblet opp til verdensveven 24 timer i døgnet. Det er kanskje derfor jeg har en ur-Nokia og ikke en I-Phone. For å si det på en annen måte: Jeg har enorme forventninger til fremtiden, men er bare ikke så glad i fremskrittet.

Ulempen med ikke å skrive innleggene hjemmefra blir at å sjekke opp fakta og innhold blir vanskeligere. Ergo dukker det opp feil som ikke burde vært en del av disse innleggene. Derfor blir Hatobjekt nr. 1s korrigeringer av stor viktighet og noe jeg setter pris på. Dette innlegget ble for øvrig skrevet mens jeg satt i min 30 år gamle Ekornes stressless og eventuelle feil er bare slurv fra min side.

Hvis jeg skulle lage en liste over mine favoritt tegnere ville den bli lang, men ikke så lang som den burde ha vært. Høyt oppe på den listen ville en finne Charles Vess. Fra første gang jeg leste en av hans serier i norske Epic i 1983, videre til Ravens Banner, den geniale The Sandman nr. 19 og til The Book of Ballads and Sagas.

BoBS ble utgitt på Vess` eget forlag, Green Man Press, i i perioden 1995-1997. Det kom bare fire hefter (jeg innbilte meg det var fem, men kun fire ble utgitt). Dette er korte fortellinger hvor vanlige dødelige kommer i kontakt med det overjordiske og underjordiske. Disse vanlige menneskene kan være barn, riddere og selvfølgelig en og annen jomfru i nød. Vess inviterte en rekke forfattere til å bidra med historier. Noen av disse var Neil Gaiman og fantasy-forfatterne Jane Yolen og Charles DeLindt.

Vess illustrerer disse fortellingene lik ingen andre kunne ha gjort. Hvor vi blir fortalt hva det magiske er og dermed evner han å vise oss det. Kombinasjonen av bilde og ord er så sjeldent vakkert og med de nyansene av svart og hvitt som blir brukt gjør dette til en av de mest fargerike seriene jeg har lest. Vess brukte også disse heftene til å videreformidle sin store interesse for eldre engelsk folkemusikk og det fant jeg ikke fullt så interessant. Mesteparten av innholdet ble trykket på ny i Vess`innbundne bok The Book of Ballads og utgitt på Tor Books første gang i 1997.