En kan ikke forholde seg likegyldig til serier av Paul Pope, men med Escapo lykkes det nesten. Beskrevet av Pope selv som en tragedie i revers og det tragiske er jo til stede. Det ble bare vanskelig for undertegnede å se omfanget av denne tragedien. Vår hovedperson unnslipper første gang ved fødselen, som ikke er det helt store kunststykket siden flere har gjort det samme, og vokser opp til å bli sin generasjons største utbryterartist. Med jobb på sirkus forelsker han seg i den kvinnelige trapesartisten, som igjen er forelsket i den mandige akrobaten, hvis nummer involverer hester. Trist, men det var det hele.
Siden havner han i en knipe og er døden nær, bokstavelig. Han inngår en avtale med denne og i etterkant av dette mister han viljen til fortsatt sette livet på spill. Etter mye om og men tvinger han seg selv til et comeback og nok en gang må døden vente på å få avtalen innfridd. Og der ender det hele. Med denne utgaven, opprinnelig utgitt i 1999, får en to alternative slutter som tidligere bare har blitt utgitt i den franske utgaven.
Ta høyde for at det er noe som har gått meg hus forbi og det vil det være. Nå er det dette som forhindrer at Escapo i å bli en uoriginal trivialitet er at Pope er en gudebenådet forteller. Hans tegninger har imponert meg i to tiår. Hans serier THB, The One Trick Rip-Off, 100 % og Batman: Year 100 har vist at han er kanskje den mest geniale unge serieskaperen i Nord-Amerika (han er fire år yngre enn meg).
Escapo er i farger, selv foretrekker jeg Pope`s tegninger i svarthvitt. Men når en tar alt med i betraktning så er forskjellen ikke så stor. Pope briljerer okke som. Til slutt en digresjon: Jon J Muth, David Mazzucchelli og Pope var de første amerikanske serieskaperne som ga ut serier spesielt laget for det japanske markedet. Noe som var ganske enestående. Konklusjon: Escapo er langt fra verdens beste serie, men en bør lese den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar