tirsdag 19. august 2014

Mimre? Jeg? Nehei............

En gang for altfor lenge siden var jeg på vei til Hustad leir for å få opplæring i det å være sivilarbeider. Noe som bestod av at tidligere lærere fortalte oss hvordan det ville oppleves og, siden de fleste av oss ville ende opp i helse- eller omsorgsyrker, førstehjelp, førstehjelp og mer førstehjelp. I seks hele uker. Vel, før jeg endte opp på den gudsforlatte, vindblåste plassen Hustad er, stoppet jeg noen dager for å besøke venner på Fantoft.
Bergen er en fin by, men gud bedre hvor mange bergensere som bor der. Så mens jeg var der denne gangen fant jeg en, for meg ukjent, tegneseriebutikk. Ikke langt fra der hvor det østerrikske konsulatet lå og i første etasje av en gammel og liten murbygning. Jeg brukte det jeg hadde igjen av penger i denne lille butikken, tegneserier var relativt sett mye dyrere i disse hine, hårde dager, og gikk derfra rimelig fornøyd.
Av det jeg hadde kjøpt var de to første heftene i Frank Miller`s miniserie Ronin (det kom i alt seks). Hvor Miller hadde kommet over fra Marvel til DC, gitt frie tøyler av forlaget og gjorde et forsøk på å introdusere det amerikanske publikum for japanske og europeiske tegneserietradisjoner. En historie lagt til 1100-tallets Japan og samtidig en nær forestående fremtid hvor teknologien er i ferd med å ta overhånd. Der og da var jeg mektig imponert, men i ettertid er det bare tegningene som gjør inntrykk. En må kunne si at Miller her prøvde for hardt og ikke lykkes helt.
Udødelighetens pris er første album i Enki Bilals Nikopol-trilogi. En fantastisk serie jeg ikke har skrevet om tidligere, det skal jeg komme tilbake til, og som også ble kjøpt i denne butikken jeg har glemt navnet på. Jeg har vel nevnt tidligere at Bilal kanskje er min definitive favorittegner, men her får han også vist sitt talent som forfatter (mannen har så mange talenter og hans film Immortal fra 2004 er vel verdt å se). Albumet inneholder egyptiske guder og en hovedperson som bokstavelig faller fra himmelen. I motsetning til Miller`s Ronin så holder denne ennå mål og vel så det.
Det siste albumet jeg kommer på, kjøpt samme sted, var Milo Manaras Click. En bagatell av en historie og et av Manaras erotiske album. Om en ung kvinne hvis seksualitet kan fjernstyres og de mange kinkige situasjonene dette medfører. Men siden det er tegnet av Manara kan en ikke la være å like det. Så med disse seriene og noen til reiste jeg videre til Hustad og det ble allikevel lange seks uker.

Ingen kommentarer: