Det er ikke bare meg som ikke kan sin historie

Jeg så filmen Immortals, hvor historien var et sammensurium av greske myter og «fri diktning» gjort bedre med Mickey Rourke som bad guy, her om kvelden. Etter å ha sett ferdig dette meget uferdige mesterverket in spe fra 2011, fikk jeg det for meg å se Zack Snyder`s 300 om igjen. Denne moderne homoerotiske klassikeren spilt inn i Icestorm Studios Montreal og en av de aller første til nesten bare å bli spilt inn foran blue screen. Og allikevel en film en kan se flere ganger.

Basert på en tegneserie av Frank Miller fra 1998 og hvor Miller igjen hadde latt seg inspirere av filmen 300 Spartans fra 1962. Selv om dette ikke er Miller`s vakreste øyeblikk, så ble det en serie en ikke kunne stille seg likegyldig til. Dette er mannen som gjenskapte Daredevil, som med The Return of the Dark Knight skapte en av de beste main stream grafiske romanene noensinne, skapte Elektra og Martha Washington, Sin City`s nær perfekte noir stemning og ga oss de begredelige All-Star Batman og The Dark Knight Strikes Again (ikke at sistnevnte er så dårlig, men ventetiden ble for lang).

Miller har siden vist at han mangler noe. Hans serie Holy Terror var et oppkomme av rasisme og xenofobi (omtalt her). Noe av det samme kan en vel også sies om 300. Hvor han glorifiserer et Sparta som lever etter definisjonen av sosial Darwinisme i et ekstremt militarisert samfunn og latterliggjør det persiske forsøket på å heve sivilisasjonslisten litt høyere. Det er vel en typisk vestlig tankegang at når det kommer til dagens samfunn er vi mest takknemlige for alt av gresk opprinnelse. Da er det kanskje ikke så rart at eksemplarene av serien 300 er blitt stjålet fra biblioteket hele to ganger.