Når jeg var mye yngre leste jeg Illustrerte Klassikere og med det klarte jeg å bløffe meg til å være mye mer intellektuell enn jeg noensinne har vært, siden. Dette innlegget handler om noe av det samme, siden denne serien er basert på det som blir beskrevet som en moderne klassiker. Så var det alltid slik at før jeg kommer til poenget må det være en omvei. Denne romanen ble adaptert til tegneserie og kom ut i tre hefter på Dark Horse i 1992. Coverne var tegnet av Charles Burns, J.O. Barr og Mike Mignola. Disse heftene fant jeg i en bruktbutikk i Bergen høsten 1993. Du vet at du har en venn når han som student låner deg pengene til å kjøpe disse. På besøk og konstant blakk er ikke den ideelle kombinasjonen hos en gjest, men han er et bedre menneske enn meg.
En av de seriene jeg kjøpte for hans penger var altså Freaks`Amour. Basert på en roman av Tom DeHaven og adaptert av Mark Burbey. DeHaven har også jobbet en del med TV og tegneserier, men har vel ikke gjort seg veldig kjent innen disse bransjene. Tegneren var Phil Hester (rentegnet av Ande Parks som veldig ofte var Hester`s kreative partner). Misforstå meg helt riktig, jeg elsker Phil Hester! Hans stiliserte tegnestil, spesielt i svarthvitt hvor den gjør seg best, er en av bekreftelsene på tegneseriers fortreffelighet sammenlignet med de åtte andre kunstformene. Har en ikke lest The Wretch (opprinnelig The Creep, men p.g.a.copyrightrettigheter måtte navnet endres) må en kunne si at en har gått glipp av en god del. Noe annet som gjorde meg oppmerksom på ham var at han tegnet en god del av Mark Millar`s historier om Swamp Thing. De senere årene har han gått over til å skrive og dermed tegne mindre. Noe som kan sies å være litt synd, men sånn blir det jo bare når en blir så gamle som oss to (vi er begge født samme år). Dermed er jeg kommet frem til: Fortsettelse følger......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar