Maskinen av Fedor Sapegin kom ut i fjor på Jippi forlag og med støtte av Norsk kulturfond. Noe så utypisk norsk som et innbundet album i farger og det første i en planlagt trilogi. Om Sapegin visste jeg fint lite og da var det greit å finne noe informasjon på hjemmesidene til Jippi. Han har en oppvekst fra Russland og Canada, gått på tegneserieskole i Brüssel, siden jobbet innen reklame og er en kunstner med virkelig mange talenter. Maskinen er hans første serie og i følge hjemmesidene hans har han planer om andre tegneserier enn bare å fullføre denne trilogien.
Når handlingen i Maskinen starter befinner hovedpersonen Leon seg på østfronten og er ingeniør i den russiske hæren. Året er 1916 og den russiske krigsinnsatsen er i ferd med å gå i oppløsning p.g.a. manglende forsyninger og elendig ledelse. Etter å ha fått beskjed om sin fars død reiser han hjem til Petrograd (senere Leningrad og hvor byen til sist gikk tilbake til det opprinnelige navnet St Petersburg).
Vel fremme møter han sin eldre bror Victor og sammen er de arvingene til et av landets industrikonsern. Takket være faren har hovedfokus vært på damplokomotiv uten hensyn til de teknologiske fremskrittene. Petrograd er en by preget av streiker og allmenn misnøye. Det militære er på nippet til å ta makten etter tsarens abdikasjon og bolsjevikene er i ferd med å vise styrke. Brødrene er også et speilbilde av denne situasjonen hvor Leon er den idealistiske og Victor ser seg mer tjent med status quo. Og til slutt får en også se hva tittelen henviser til.
Maskinen er et album som er glimrende tegnet, men hvor historien trekker litt ned. Det virker som om Sapegin har lagt ned et stort arbeid for å få det historiske korrekt, men menneskene han presenterer oss for blir ganske endimensjonale. Nå er ikke det noen vektig grunn til og ikke lese dette albumet. Og hvis det kommer flere så er det bare å se frem til dem. Og Maskinen er imponerende når en sammenligner med hva som har kommet av norske utgivelser tidligere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar