Hvis noen skulle få det for seg å telle alle de dystre fremtidsfortellingene jeg har skrevet om i denne bloggen, ville til og med jeg bli forbauset over hvor høyt antallet ville bli. Greg Rucka og Michael Lark`s Lazarus er ennå en slik fortelling. Det blir ikke gjort rede for hva det er som er skjedd, dette er en samling av de fire første heftene, men nasjonalstatene har gått i oppløsning. Landet styres av familier lik store bedrifter. Så øverst på rangstigen er da altså familien, de som er ansatt av disse blir kalt leilendinger og resten av befolkningen betegnes som avfall.
En Lazarus er et kunstig skapt menneske som har ansvar for familiens sikkerhet og væpnede styrker. Og i familien Carlyle er dette Eve/Forever Carlyle. Hun behandles også som om hun var yngste datteren i familien og aner ingenting om sitt opprinnelige opphav. Hvorfor hun ikke er mer skeptisk kan en spørre seg når en ser hva hun utsettes for. Det å bli skutt tre ganger på nært hold og etter en pustepause være fit for fight igjen er ikke akkurat vanlig. Å kalle resten av familien for dysfunksjonelle ville være å fornærme dysfunksjonelle familier verden over.
En kan kanskje si at Lazarus ikke er den mest nyskapende serien jeg har lest, men det er en serie en kommer inn i med en gang. Dette på grunn av Rucka`s fortellerstil og dette udefinerbare som gjør Lark`s tegninger til så mye mer. Lark har tidligere forøvrig vært glimrende i både Daredevil og Gotham Central, men nå virker det som om han er blitt enda bedre. Også avslutter Rucka denne samlingen med så mange løse tråder at en er bare nødt til å lese fortsettelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar