Det var i ferd med å mørkne denne kvelden tilbake i 1980. Stedet var Kristiansand, et av stoppestedene på vei hjem til Stavanger etter endt sommerferie på østlandet, og jeg hadde nettopp vært innom en nokså trist kiosk og kjøpt Super Tempo nummer 7. Klistremerket som fulgte med var utformet som et amerikansk skvadronsmerke fra Første verdenskrig og ganske uinteressant. For der stod jeg med den første norske utgivelsen av en av Marvel`s superhelter. Denne Månebaronen som var ulik alt av hva jeg hadde lest av superheltserier tidligere. Dette heftet gjorde et uutslettelig inntrykk på en som hadde glemt at han var kommet i puberteten. Siden har jeg vel fått med meg alt med denne karakteren utgitt på norsk og noe av det utgitt på originalspråket.
Med samlingen Moon Knight: From the Dead hadde jeg innbilt meg at denne følelsen fra den gang da skulle gjenta seg. Fordi nå har jeg igjen glemt nesten alt som har med puberteten å gjøre. Det ble ikke helt slik og det fordi når setter forventningene for høyt skal det så mye mindre til for at skuffelsen gjør seg gjeldende. Nå blir det feil å si at jeg ble skuffet, men det som manglet ved første gjennomlesning dukker nok opp når en igjen setter seg ned og leser samlingen på ny.
Hvem er det som sitter i passasjersetet i en svær limousin og blir kjørt gjennom New Yorks gater uten sjåfør. Jo, det er den nye og forbedrede Månebaronen, vel hjemme fra utlendigheten i Los Angeles og tilsynelatende helt frisk både fysisk og ikke minst psykisk. I Warren Ellis og Declan Shalvey`s versjon er Månebaronen iført en hvit dress, hvitt har vel aldri vært å foretrekke når enn opererer på nattestid, og en grufull maske/r. Han har fått et mye mer intenst forhold til sin skaper, måneguden Konshu. Det hele har blitt meget mer metafysisk. Samtidig med at Månebaronen selv har blitt mer løssluppen med bruken av voldelige midler.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive Shalvey`s tegninger, bildene som følger med innlegget får gjøre det, men jeg likte dem umiddelbart. Ellis skuffer ikke, men det lille ekstra mangler. Når jeg kan si det er det fordi jeg sammenligner From the Dead med tidligere ting han har skrevet. Okke som så er det slik at hvis en skal lese noen superheltserier utgitt i 2014 så må denne samlingen bli en av dem. Og for de som har fått det for seg at denne typen serier er beneath them, les og innse hvor feil dere tok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar