Jeg er ingen stor fan av jul. Jeg er altfor egoistisk til det. Når en var mindre var ikke det noe problem og en hadde denne sitrende følelsen kalt julestemning. Hos meg forsvant siste rest av denne tidlig i tyveårene. Og med det meldte jeg meg ut av denne kollektive psykosen desember (og stadig flere andre måneder) er blitt. Det er nesten slik at en savner midtvintersblotet. Nå kan det vel være at noe av dette ovenfor er satt litt på spissen, men jeg er definitivt ikke noen stor fan av jul.
En ting jeg virkelig misliker er julehefter. Fra barndommen når en ble avspist med Blondie, Fiinbeck og Fia (som kunne være bra avhengig av hvem tegneren var), Knoll og Tott og den dummeste tegneserien noensinne, 91 Stomperud. Sistnevnte er ikke bare teit fordi det er en fornorsket versjon av den svenske 91:an Karlsson, men også fordi tegninger og det såkalte humoristiske innholdet bare er så evneveikt banalt. Og der satt en da og sturet mens venner fikk Donald eller Tarzan julehefter som var verdt å lese.
Så av de tretti juleheftene jeg har funnet som blir utgitt i forbindelse med årets høytid er det et jeg kunne ha tenkt meg å kjøpe (kanskje to avhengig av innholdet i Asterix & Obelix: Bestevenner). Det sikreste kortet er allikevel Carl Barks` jul. Det på tross av at jeg allerede har lest de fleste historiene i det tidligere. En blir bare ikke lei av genialitet. Nå er jeg ikke lei av Bill Watterston og hans Calvin & Hobbes, men han la ned serien i 1995 og allikevel har stripene hans blitt gjenopptrykket kontinuerlig siden. Det er begrenset i hvor mange forskjellige hefter / pocketbøker/ album/ bøker en vil ha de samme stripene.
Norske stripeskapere har for vane å lage nye historier til juleheftene uten at det gjør det så veldig mye bedre. Så har en to julehefter basert på Anne Cath Vestlys bøker, Flåklypa jul og det nostalgiske våset som er Smørbukk og Tuss og Troll. Også er det alle disse amerikanske stripeseriene som noen mener en ikke kan gå glipp av rundt jul. Som Billy, Rødøye, Hårek og Skippern (kan være bra hvis stripene er eldre enn 1955). Så hvis jeg skal oppsummere så er juleheftene forlagenes kyniske forsøk på å suge ennå litt penger ut av et publikum som synes de tar vare på en av disse juletradisjonene de klynger seg til. Og forlagene synes kanskje å trenge litt ekstra penger når en ser på antallet utgivelser det er resten av månedene i året. Jeg for min del sparer pengene og leser min bok, utgitt på Hjemmet forlag i 2002, Donald Duck: Carl Barks` julespesial om igjen. Hvis jeg skulle føle behov for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar