tirsdag 3. mars 2015

Hvor jeg tar det for gitt at mine antagelser stemmer


I dag ble vårens anmarsj feiret med utallige hagl- og sluddbyger. Nå er det alltid slik at det kunne ha vært verre. Det kunne for eksempel ha snødd og vært islagt alle vegne. Så det er alltid en «silver lining» og det gjør meg ikke særlig mye mer lettere til sinns. Så da ville det kanskje vært en ide å skrive om Greg Rucka og Steve Lieber`s Whiteout og Whiteout: Melt, men de har jeg allerede skrevet om. Likeså noe mer om Snowpiercer enn det jeg har skrevet tidligere (her  og her), men hva er egentlig vitsen med det. Nå har en nesten overlevd enda en vinter og da bør vel snø være det en brukte minimalt med energi på.


Så hva er det å skrive om. Jo, en serie jeg må ha bestilt til biblioteket og siden glemt ut, men i går dukket den opp helt uventet mens jeg ryddet i noen hyller. Det var Danica Novgorodoff`s The Undertaking of Lily Chen. Igjen tegnet med denne litt utflytende og akvarellaktige stilen nevnt tidligere her og her. En historie fra en del av det moderne Kina hvor en eldgammel tradisjon igjen er tatt opp igjen. Den som sier at hvis en mann dør ugift må han begraves med en død kvinne. Ei som kan holde ham med selskap i det etterlivet de visstnok tror på. Historien begynner med to brødre som krangler inne på en militærflyplass. Den eldste har klart å snike seg inn på dette militære anlegget hvor yngstemann avtjener verneplikten. En hendelig ulykke inntreffer og eldstemann mister livet. Den yngre broren reiser hjem for å formidle denne tragiske nyheten til foreldrene. Siden storebroren ennå var ugift gis det yngstemann en uke å finne en død brud til sitt avdøde søskens begravelse.


Og her begynner den virkelige historien om The Undertaking of Lily Chen. Alternativene han har er å oppsøke sykehus, bedemenn eller såkalte ekteskapsformidlere for å spørre om de har et passende lik å avse. Eller i siste instans personlig å sørge for at det vil være en død kvinne i sin brors begravelse. Dette utgjør de 100 første sidene, og er så langt som jeg har kommet, i denne nesten 500 sider lange grafiske romanen. Og si at fortsettelsen virker lovende vil nok være en underdrivelse fra min side.

Ingen kommentarer: