Og nå har jeg lest den ferdig! Fortalt nesten som et eventyr, men med mye mer menneskelighet, på godt og vondt, enn det en finner i disse. Hvor Novgorodoff har latt seg inspirere av klassiske kinesiske akvareller og i noen tilfeller modernisert dem. Et eksempel er et nydelig malt landskap og i bakgrunnen en rad av enorme heisekraner. Selve historien er som livet selv, tilsynelatende enkelt, men med altfor mange uforutsette komplikasjoner. Hvordan det hele ender får man aldri vite. En kan gjerne si at den virkelige historien begynner hvor denne ender. Så er det bare å konstatere at jeg antok helt riktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar