En hyllest og de som deltok

Jeg har hatt et og har vel ennå et ambivalent forhold til Herge og hans mest kjente karakter, Tintin. Lenge var det slik at beskrivelsen av hans serier ble middelmådighetens triumf. Så kom den Steven Spielberg regisserte animasjonsfilmen og jeg ble nødt til å endre mening, men klarer fremdeles ikke å lese albumene. Derfor var det litt underlig at jeg gikk i bokhyllen der hjemme og fant frem albumet Leve Tintin: Til minne om Herge fra 1987, utgitt to år etter at Georges Remi gikk bort. Et album som jeg kjøpte og leste når det kom ut og siden da har det stått ulest. Mange av bidragsyterne var nok inspirert av Herges ligne claire, men valgte siden helt andre stilarter. Selv vil jeg siden tøye definisjonen. Litt med hensyn til hvilke serier som hører hjemme i denne tradisjonen og ikke. Bidragsyterne var:

Enki Bilal: 

Verdens beste tegneserieskaper!!! 

Bob de Moor: 

Har skrevet bok om Herge, vært assistent for ham og er også kjent for sin serie om Barelli. På norsk har de gått i både Tempo og Seriespesial. 

Tronchet/Bucuoy: 

På norsk har det kommet to album i serien Ærens veier tegnet av Bucouy, utgitt på Cappelen. 

Fred: 

Ettersom jeg vet er ingenting av ham utgitt på norsk. 

Frank Margerin:

Hans fantastiske Rockegjengen er kommet i tre album og to pocketbøker pluss en historie i Comix på norsk.

Alex og Daniel Varenne: 

Ardeur beskrevet i et innlegg tidligere. 

Derib: 

Jeg har bare en sveitsisk serieskaper jeg setter mer pris enn Derib. Atilla, Yakari og fem album i serien Buddy Longway utgitt på norsk. 

Comes: 

Eva, Røyskatten og Den stumme er alle ufattelig bra album og i bloggen er det et innlegg om Eva. 

Petillon:

De absurde historiene om privatdetektiven Jack Palmer. Ikke utgitt i Norge, men biblioteket har fire album. 

Jacques Tardi: 

En av de største franske serieskaperne gjennom tidene. 

F`murr: 

En av planetens morsomste. På norsk kom det åtte album i serien Ullkorn og albumet Statens stridsvogn tryner på krigsstien. 

Francois Bourgeon: 

De første fem albumene i hans serie Vindens passasjerer er noe av det beste jeg fikk lest på åttitallet. 

Benoit Sokal: 

Den mest hardkokte anda av dem alle. På norsk kom det åtte album og noen kortere historier i Seriespesial. 

Jean C Denis: 

Hans album Den gule dverg utgitt på Cappelen i 1987. 

Jean-Claude Mezieres: 

Har sammen med Pierre Christin skapt 21 album i det som er den beste science fiction serien noensinne. På norsk kom det i alt 7 album. 

Francois Schuiten: 

Hemmelighetsfulle byer. 

Jacques Martin:

 Hans serie om gutten Alix og hvor biblioteket har to album. 

Joost Swarte: 

En nederlandsk favoritt og hvor en samling av nesten alle hans serier kom på norsk i 2012 (Tittel: Nesten alt). 

Ceppi:

 Ikke utgitt på norsk, men selv har jeg de to første albumene i hans serie Stephans rejser.