Det er ennå ferie og regnet kommer bare som byger. Jeg har derfor god tid til å lese og ikke bli distrahert av badelivets gleder. Denne gangen skal jeg skrive om serier jeg har lånt med fra biblioteket. Først ut er miniseriene Formerly known as the Justice League (2003) og I can`t believe it`s not the Justice League (2005) og samlet i to bøker. Her gjenforenes teamet fra den geniale utgaven av JLA fra midten av åttitallet. Og det er forfatterne Keith Giffen og J.M. DeMatteis og tegneren Kevin Maguire som står bak.
Og det gledelige er at disse seriene er vel så bra som det de tidligere har laget sammen. Det er sjelden jeg ler høyt når jeg leser serier. Her var det slik at jeg var glad jeg var alene hver gang det kom et hysterisk hikst, noe som skjedde ofte. Historien er, kort oppsummert, at Maxwell Lord samler de gamle medlemmene i den hensikt å starte en superheltgruppe som er mer tilgjengelig for den jevne mann og kvinne, Super Buddies. I den første serien dukker en gammel kjenning, Manga Khan, opp og i bok to rekker hovedpersonene og både havne i helvete, for siden ende opp i en alternativ virkelighet. Dette blir tegnet av Maguire på en mesterlig måte. Så for de som har lyst til å lese intelligente og morsomme superheltserier anbefaler jeg disse to seriene og de snart, forhåpentligvis, fire samlingene med tidligere JLA historier.
Så til noe litt mer seriøst og da begynner jeg med Yoshihiro Tatsumis selvbiografiske tegneserie A Drifting Life. Med sine 834 sider er den litt uhåndterlig å lese, men innholdet veier opp for det. I A Drifting Life forteller han sin egen historie om hvordan det var å begynne som mangaskaper og et innsyn i hvordan denne etter hvert enorme industrien startet. Historien begynner i 1946 og vi følger hovedpersonen frem til 1960. Samtidig får leseren og et innblikk i hva som skjedde i den japanske samfunnsutviklingen og en år for år oppdatering i hva som skjedde innenfor japansk populærkultur og manga. Det er fascinerende, og til tider litt mange japanske navn, lesning. Hvordan han gjennom disse årene strever med å finne frem til sin egen form for manga, nemlig gekiga. At han lyktes med det kan en finne ut av selv ved å lese de tre samlingene biblioteket allerede har.
A People`s History of American Empire er en adapsjon av Howard Zinn`s bok A People`s History of the United States, først utgitt i 1980. Zinn er professor i historie og er, etter amerikanske forhold, ganske så radikal både når det kommer til det politiske og sin tolkning av amerikansk historie. Tegneserien er laget av Mike Konopacki, Paul Buhle og Zinn selv. Zinn er også fortelleren gjennom hele serien. Det som blir fortalt er det som vanligvis har blitt utelatt i den offisielle historiskrivingen. Her blir en vist grådigheten ( representert ved bl.a. Rockefeller og andre røverbaroner ) og hvordan Monroedoktrinen fra 1823 la grunnlaget for det amerikanske imperiet. Et pussig fakta er når Zinn viser de soleklare likhetene mellom USA`s invasjon av Irak og invasjonen av Filippinene i 1899. Dette er en bok fullstappet med interessante fakta og må vel leses etappevis, slik at en får absorbert alt det en får presentert. Den fungerer også utmerket som tegneserie hvor den blander tegninger, avisartikler og fotografier. En bok en må lese siden flere og flere lider av historieløshet og lar seg hjernevaske av Fox News Channel og deres like.
Jeg har og lest Erik Larsen`s Savage Dragon : This Savage World (heftene 76-81). Savage Dragon har havnet i en alternativ virkelighet og ingenting stemmer. Alt er ødelagt og Savage Dragon er ettersøkt. Dette i en verden hvor det ene Jack Kirbyiske monsteret etter det andre dukker opp og prøver å ta rotta på vår helt. Dette er ikke tung lesning, men stort sett en veldig underholdende og sammenhengende slåsskamp. Og hvem sier at ikke det kan være kjekt å lese innimellom ? Og Erik Larsen er en suveren forteller av nettopp denne typen historier.
Det finnes to virkelig gode science fiction tv-serier og det er Babylon 5 og Battlestar Galactica (noen vil kanskje og nevne Firefly, men den har jeg ennå ikke sett). Biblioteket har de to første tegneseriesamlingene basert på Battlestar Galactica.(det kom også 14 Babylon 5 hefter, men de er umulig å oppdrive) Skrevet av Greg Pak og tegnet av Nigel Raynor. Handlingen her skjer mellom episoder, forståelig nok, og har ingen innvirkning på tv-serien. Det kan kanskje sies å være en ulempe, men er man først hektet så er man hektet. Det begynner i hvert fall friskt med at Commander Adama`s sønn Zak, og en rekke andre vel begravde mennesker, dukker opp i levende live. Og samtidig bryter det ut en epidemi på fartøyene i flåten. Raynor`s forsøk på å tegne virkelige personer er ikke alltid like vellykkede, men det er en liten innvending og serien er god tidtrøyte. Bildet er tegnet av Michael Turner.
I album nr.3 er Simon igjen på vandring og støter på en gruppe omflakkende håndverkere. Slike grupper var vanlige i middelalderen og lik det deres likemenn fra middelalderen kunne ha gjort, er gruppen Simon møter på vei for å se Den Svarte Madonna (en før-kristen gudinne som fikk plass i katolisismen allerede i løpet av de første århundrene). De treffer til og med en levende utgave av henne. Album nr. 4 blir et trekantdrama mellom Mailis, hennes unge datter og den ikke uattraktive fremmede Simon. En annen del av handlingen er atomkraftens viderverdigheter. Det femte albumet var og ment å være det siste. Simon har nå funnet sin utkårede og sammen reiser de tilbake til den byen Simon opprinnelig flyktet fra. Grunnen til dette er å ødelegge planene for et nytt og avansert våpen Simons far var med å utvikle. En får i dette albumet se at det å bo i selve byen og det å bo rundt er to vidt forskjellige ting. De som ikke har fått slippe inn i selve byen lever et liv preget av vold, kaos og den sterkestes rett.
Biblioteket har bare fire samlinger med Savage Dragon og de er litt hulter til bulter rent kronologisk, men det bør ikke være et argument for ikke å lese dem !!
Den tredje serien Moore har skapt, sammen med den geniale tegneren Kevin O`Neill, og som er blitt filmatisert er League of Extraordinary Gentlemen. Her er det kommet to miniserier på 6 hefter hver seg (begge utgitt på norsk) og boken The Black Dossier. Volum 3, Century, skal gis ut i tre 72 siders hefter, hvor det første ble utgitt 13.05. 2009. Ideen med å ha kjente romanskikkelser danne et forbund og bedrive etterretningsarbeide i en alternativ Victoria-tid er glimrende. O`Neil`s intrikate tegninger gjør det enda bedre. Filmen derimot ble en nokså blek kopi og hvor et tullete plot trekker ned. Allikevel må en kunne si at Sean Connery (som for øvrig er den eneste virkelig kjente skuespilleren i hele ensemblet. Jason Flemyng var og med i From Hell) gjør det til en mer minneverdig film. Det er noe med heltene fra de gamle guttebøkene, som helt klart ikke var skrevet for barn når de utkom, og en verden som ble det den virkelig skulle ha vært.
Forfatter av serien er argentinske Jorge Zentner. Han startet som journalist i hjemlandet, men i 1977 ble han tvunget til å flykte fra landet og den sittende militærjuntaen. Etter år med en omflakkende tilværelse endte han til slutt i Europa og innledet i 1983 et samarbeid med den spanske tegneren Ruben Pellejero. De har samarbeidet på flere andre serier og med La Silence de Malka fra 1995 som den mest prisbelønte. Denne serien tar for seg historien til det jødiske samfunnet i Argentina og deres flukt fra østeuropeiske pogromer. Flere av Pellejeros første korte historier ble utgitt i det norske bladet Comix i perioden 1983-84. Dieter Lumpen historier ble også trykket i bladet James Bond rundt 1994.
