Spikre planker førstSå kjøtt
Håndverk må læres
Innimellom hender det at jeg ser fremtiden som litt enklere enn ellers. Det skjer ikke ofte og hver gang det vitterlig skjer er det som en åpenbaring i miniatyr. Nå er ikke en av disse gangene og derfor er det slik at hverdagens farge smitter av på det meste. Og den er jo som kjent grå. Grunnen til at jeg er så lystig i dag er noe jeg tenkt på mens jeg skrevet denne bloggen. Det at alle er så himla gamle ! Det er de færreste jeg har skrevet om som er født etter 1975. De aller fleste er født på 50-tallet eller før. Et eksempel er Harvey Pekar som døde den 12. denne måneden, nesten 71 år gammel. Mannen som revolusjonerte tegneserien med sin selvbiografiske serie American Splendour og hvor det ble laget en glimrende film om ham med samme navn i 2003. Nå har jeg ikke tenkt å skrive noe om American Splendour siden disse fortellingene og Pekar selv forteller det mye bedre enn meg.
Så tilbake til denne trenden med forgubbing. Er det sånn at tegneserier risikerer å forsvinne etter hvert som de fleste serieskaperne blir enda eldre og faller fra. Hvor skal alle disse unge serieskaperne komme fra som skal overta og er det noe som tyder på at de vil det ? Jeg vet da søren, men jeg velger å tro at tegneseriene vil være her fremdeles om en 50 års tid og at de ennå er liv laga. Det som irriterer meg mest med disse alderstyngede menn og kvinner er at jeg er nødt til å innse at jeg har blitt eldre sammen med dem og det svir. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar