Bruker altfor
Mye tid
På å fortelle
Meg selv
Hvor lite
Det er
Av den
Det er et kjent sitat, som jeg nå ikke kan huske, men det er et spørsmål om hvor alle spioner og hemmelige agenter til slutt ender opp. Warren Ellis har et svar på det i miniserien(i samlet utgave på biblioteket)Desolation Jones : Made in England. Neil Gaiman har et helt annet svar i Spy Story, som er en del av hans og Mark Buckingham`s Miracleman : The Golden Age. Hos Ellis ender alle avdankede og overflødige innenfor de forskjellige hemmelige tjenestene i Los Angeles med ingen mulighet til å forlate byen. Vår ”helt”, Michael Desolation Jones, har kommet dit hele veien fra Storbritannia.
Grunnene som førte ham til dette ufrivillige eksilet var først og fremst at han var den tørsteste ansatte i britiske MI6. Dette førte i sin tur til at han ble en av forsøkskaninene i eksperimentet Desolation. I ettertid viser det seg at han også var den eneste som overlevde forsøket. I Los Angeles har han etablert seg som privatdetektiv med de utstøtte fra etterretningsmiljøet som spesiale. Han blir gitt et oppdrag og oppdragsgiveren er Colonel Nigh. Han er blitt frastjålet hjemmelagde filmer med et pikant innhold og hvor en tysk statsleder fra perioden 1933-45 var aktiv på begge sider av kameraet. Han blir presset for penger av tre nyankomne til L.A. som stjal dem og vil derfor at Jones skal skaffe filmene tilbake. 
Slik starter denne mørke, mørke og til tider voldelige fortellingen. Denne typen historier er for øvrig blitt et av varemerkene til Ellis. Desolation Jones er på langt nær så motbydelig som det han gjorde med Strange Killings seriene på forlaget Avatar. En kan få inntrykk av at Ellis har gjort et forsøk på å oppdatere Raymond Chandler og samtidig lånt noe av Graham Greene`s Den Tredje Mann og tilsatt en solid dose kyniske betraktninger. Også er den virkelig morsom til tider. Allikevel er det som gjør denne serien til noe mer enn en actionserie J.H. Williams III (Promethea) og hans fantastiske tegninger. Det at han varierer hvordan sidene skal leses og eksperimenterer med rutenes plassering på siden gjør serien enda mer spesiell og er nokså sjeldent i mainstream serier. Det kom to hefter til i serien og de ble tegnet av en annen favoritt, Danijel Zezelj ( se innlegget østenfor sol og litt til høyre ).
Mye tid
På å fortelle
Meg selv
Hvor lite
Det er
Av den
Det er et kjent sitat, som jeg nå ikke kan huske, men det er et spørsmål om hvor alle spioner og hemmelige agenter til slutt ender opp. Warren Ellis har et svar på det i miniserien(i samlet utgave på biblioteket)Desolation Jones : Made in England. Neil Gaiman har et helt annet svar i Spy Story, som er en del av hans og Mark Buckingham`s Miracleman : The Golden Age. Hos Ellis ender alle avdankede og overflødige innenfor de forskjellige hemmelige tjenestene i Los Angeles med ingen mulighet til å forlate byen. Vår ”helt”, Michael Desolation Jones, har kommet dit hele veien fra Storbritannia.
Grunnene som førte ham til dette ufrivillige eksilet var først og fremst at han var den tørsteste ansatte i britiske MI6. Dette førte i sin tur til at han ble en av forsøkskaninene i eksperimentet Desolation. I ettertid viser det seg at han også var den eneste som overlevde forsøket. I Los Angeles har han etablert seg som privatdetektiv med de utstøtte fra etterretningsmiljøet som spesiale. Han blir gitt et oppdrag og oppdragsgiveren er Colonel Nigh. Han er blitt frastjålet hjemmelagde filmer med et pikant innhold og hvor en tysk statsleder fra perioden 1933-45 var aktiv på begge sider av kameraet. Han blir presset for penger av tre nyankomne til L.A. som stjal dem og vil derfor at Jones skal skaffe filmene tilbake. Slik starter denne mørke, mørke og til tider voldelige fortellingen. Denne typen historier er for øvrig blitt et av varemerkene til Ellis. Desolation Jones er på langt nær så motbydelig som det han gjorde med Strange Killings seriene på forlaget Avatar. En kan få inntrykk av at Ellis har gjort et forsøk på å oppdatere Raymond Chandler og samtidig lånt noe av Graham Greene`s Den Tredje Mann og tilsatt en solid dose kyniske betraktninger. Også er den virkelig morsom til tider. Allikevel er det som gjør denne serien til noe mer enn en actionserie J.H. Williams III (Promethea) og hans fantastiske tegninger. Det at han varierer hvordan sidene skal leses og eksperimenterer med rutenes plassering på siden gjør serien enda mer spesiell og er nokså sjeldent i mainstream serier. Det kom to hefter til i serien og de ble tegnet av en annen favoritt, Danijel Zezelj ( se innlegget østenfor sol og litt til høyre ).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar