Vil du se min smukke navle......

Alternativ omvei

Slentrer langsomt nedover
Stien til personlig forfall
Nynnende på AC/DC

Hvis det er en ting tegneseriesamlere har til felles må det være en velutviklet evne til å mimre og et stort behov for dele denne mimringen med andre. Ofte blir det bare andre samlere som utgjør publikummet, men i noen tilfeller(her skulle jeg likt å tro at denne bloggen var et av dem)kan utenforstående også få ta del i disse sorgmuntre beretningene om oppvekst, lidenskap og en nerdefaktor så høy at en havnet utenfor de ”vanlige” miljøene. Det er da det er snakk om de gode, gamle dagene.

Noe som det og blir snakket om i en av de tegneseriene jeg kjøpte i går. R. G. Taylor`s Growing Up With Comics(Desperado Publishing, 2008). Kostet en femtilapp på salg hos Outland og var et av de bedre kjøpene hittil i år. R.G. Taylor er en tegneserieskaper som ikke akkurat tilhører de virkelig kjente serieskaperne. I 1993 tegnet han fire hefter av Vertigo`s Sandman Mystery Theater(nr. 9-12) og det er vel det nærmeste han har kommet berømmelse. Nå må det ikke forståes dit at han ikke hadde fortjent å bli en av de store, men sånn ble det ikke.

En lengre innskutt bisetning(?). Deni Loubert var i en periode gift med Dave Sim og som ansvarlig utgiver fikk hun muligheten til å gi ut andre serier på forlaget Aardvark Anaheim enn Cerebus. Tre av disse var Journey(William Messner-Loeb), Normal Man(Jim Valentino) og Ms Tree(Max Allen Collins/Terry Beatty) som alle er nevnt tidligere. Dave Sim er den han er og i 1984 reiste Deni Loubert fra Kitchener, Ontario og satte kursen sørover. Hun tok med seg seriene fra Aardvark og startet forlaget Renegade Press (1984-89). Og det var på Renegade at R. G. Taylor ga ut de tolv heftene i sin første serie Wordsmith. Allerede da hadde han begynt å bruke teknikken med å tegne over fotografier. Noen og tyve år senere har han til fulle mestret denne og han bruker den konsekvent i Growing Up With Comics. Når han da ikke tegner klassiske tegneseriesider som de forskjellige forfatterne nevner. Både Taylor og forfatterne er canadiere og alle synes å ha vokst opp i Toronto i 60-årene. En bør kanskje være litt interessert i Marvel`s utgivelser for å få fullt utbytte av boken siden de fleste har det som sine favoritter. Allikevel er det her en rekke forskjellige vinklinger på å fortelle historien om hvordan tegneserier har preget de enkeltes liv. Fortellingene er lavmælte og ettertenksomme og sikkert ikke uten grunn siden de fleste av forfatterene nærmer seg de seksti. For min del var denne serien det samme som å møte likesinnede.