Fortsettes i morgen

Riktigheten av å bli funnet

Blant bankene
Av menneske-østers
Dykker perlefiskerne

I dag hadde jeg tenkt å nevne en av min barndoms store tegneserietegnerhelter og i morgen skrive mer utfyllende om seriene han har tegnet. Født 08.09. 1935 i Anderlecht, Belgia. Siden døpt William van Cutsem og mye senere begynte han å bruke pseudonymet William Vance. Han startet å tegne for bladet Tintin i 1962 og hans, til nå, siste album kom i 2007. Rundt 1968 ble han utgitt på norsk i ukebladet Tempo og hans serier ble jevnlig trykket der. I perioden 1979-83 kom det 45 album (uten stiv innbinding) i serien Supertempo. Her var han også representert med et par album. Seriene hans er også blitt trykket i westernbladene Colt og Caliber, Agent X-9, Fantomet og sikkert noen jeg ikke kommer på nå. Når det kommer til rene albumutgivelser så er ikke det så altfor mange. Jeg kommer ikke på mer enn ni pluss de to Marshall Blueberry albumene i U.S. Marshall, som er bind 5 i Egmonts serie Legenden om Blueberry. Når det kommer til hvorfor jeg alltid har likt Vance og tegnestilen hans, er det et spørsmål jeg har vanskelig for å komme med et godt svar på. Det er vel nesten sånn at en kan sammenligne det med forelskelse ved første blikk. En så en serie av Vance og så var det som om alt stemte. De første seriene jeg leste av ham, Bruno Brazil (skrevet av Louis Albert mer kjent under pseudonymet Greg) og Bob Morane (skrevet av Henri Vernes) var de beste og tøffeste actionseriene en fikk lest på denne tiden. Vel Greg og Hermanns Bernard Prince var ikke så langt unna. Selv nå, så mange år senere, har jeg sansen for Vance. Selv om tegnestilen har stått på stedet hvil i snart 30 år må jeg si at det ennå er en fornøyelse å lese et album tegnet av ham. Og i morgen mer om de forskjellige seriene.