Hvor jeg ser togene gå forbi (2)

Minnene var
Det som
Definerte hvem
En var
Og ville være
Hva eller hvilket
Var det
Som bestemte
At det var
Nødvendig
Å miste
Dem først
Og sjeldnere
Huske hvorfor

En har fri og er nødt til å omgås andre mennesker i en form for sosial setting. Ikke at det er bare plagsomt, men det gir så lite tid til å lese de tegneseriene jeg hadde planlagt å lese. Det er ikke det at det faller meg naturlig å klage, snarere tvert mot(diskret lyvekors). Nå var det ikke slik at jeg hadde tenkt å lese så mange serier denne uken jeg har fri. Nei, ideen var å få sett de 10-15 DVD`ene jeg har kjøpt mens den forrige DVD-spilleren agerte skinndød i død tilstand. Også skulle jeg se ferdig(litt uklart for hvilken gang)sesong 1 og 2 med, det som er tidenes beste tv-serie gjennom tidene, House M.D med geniale Hugh Laurie. Ikke at dette heller var noe jeg fikk gjort. For noen innlegg siden nevnte jeg Grant Morrison og hans versjon av Frank Hampson`s Dan Dare og som er tegnet av Rian Hughes. Denne historien er en del av samlingen Yesterday`s Tomorrows, som samler hoveddelen av det Hughes har gjort av tegneserier. Den første historien heter The Lighted Cities og er mest som et grafisk eksperiment å regne. Jeg skjønte ikke mange bærene av historien. Historie nr. 2, Science Service, har nesten alt til felles med den tredje som da er Dare. Her befinner en seg i en nær fremtid mer forsoffen enn gylden. Hovedpersonen har sine største prestasjoner langt bak seg og må gjøre en aller siste innsats for å redde det som er igjen. Og utfallet av det gir ingen definitive svar. Den fjerde historien er forfatteren Tom DeHaven og Hughes adapsjon av Raymond Chandler`s novelle Goldfish. Her blir Philip Marlowe nødt til å reise ut av Los Angeles og oppover langs kysten for å finne et savnet perlekjede og hvor han treffer nesten like mange drepte som levende. Biblioteket har denne i Raymond Chandler`s Marlowe : The Graphic Novel. Boken avsluttes med enda en historie skrevet av Morrison. Tittelen på denne er Really & Truly. Et ikke vellykket forsøk på å være nyskapende og morsom og så tidstypisk at det er nesten vondt. Dette er ikke alle seriene Hughes har laget, men de viktigste. Noen av de som har inspirert Rian Hughes er Serge Clerc, Yves Chaland og Joost Swarte og da kan jeg igjen nevne Herges ligne claire. Og for n`te gang igjen lure på hvorfor jeg dypt misliker originalen og har kjempesansen for disiplene hans. Selve samlingen Yesterday`s Tomorrows varier fra det fantastiske til det middelmådige og ender med noe likegyldig. Ikke helt representativt for Rian Hughes ?

(Tre av disse coverne er designet og tegnet av Hughes og det fjerde, WildC.A.T.S., er i samarbeid med Dustin Nguyen)