Hvor jeg ser togene gå forbi (3) og Forsettelse (2)

Må vel aldri
Si at en vet
Nok til at
En kan fortelle
Det en

Burde vite

En serie jeg virkelig har lært meg å mislike opp gjennom årene, faktisk må jeg tilbake til 1975 for å huske sist gang jeg leste en episode jeg ikke måtte tvinge meg selv til å fullføre, er Alan Falk(originalt heter den faktisk Ric Hochet fant jeg ut i dag). Den debuterte i bladet Tintin i 1955 og var tegnet av Tibet(Gilbert Gascard). Forfatteren var Andre-Paul Duchateau og en større middelmådighet skal en lete lenge etter. Så var det hva Poison i 1988 og nå, kanskje en dagens mest fremtredende filosofer, Miley Cyrus har som en sine viktigste læresetninger, nemlig at Every Rose has it`s Thorn. I Duchateaus tilfelle er det snakk om en evig vissen rose og hvor tornen er noe av det eneste bra han gjort gjennom hele karrieren og det er samarbeidet med William Vance på serien Bruce J Hawker.

Selv trodde jeg lenge at det var Jean van Hamme som var med å skape og skrive, i hvert fall, de to første albumene i denne serien. De kom for øvrig på norsk i 1985-6 og så godt som hele resten av serien er blitt trykket i farger i Fantomet. En kan si at tematisk sett er det oppfølgeren til Vances tidligere serie Howard Flynn, men at forfatteren Duchateau gjør en mye bedre jobb og at i mellomtiden er Vance blitt en utrolig mye bedre tegner. Jeg har nevnt det tidligere, men jeg er svak for serier fra sjømiljø og hvor handlingen utspiller seg på 1700 og 1800-tallet. I denne serien foregår det hele under Napoleonskrigene og det er litt pussig at to belgiere lager en franskspråklig serie fra denne perioden med en engelskmann i hovedrollen. Uansett så er serien glimrende og det at hovedpersonen er omgitt av underskjønne kvinner er heller ingen ulempe. Det kom i alt 7 album i denne serien og Vance skal ha uttalt at den er hans personlige favoritt. Året før han startet med Bruce J Hawker, i 1984, startet han samarbeidet med Jean van Hamme. Van Hamme er en av mine selvskrevne favoritter og serier med han har blitt utgitt på norsk i Tempo, Fantomet, Agent X-9 og i albumformat(bl.a. Thorgal og Largo Winch). Serien disse laget var Kodenavn XIII og som igjen er inspirert av Robert Ludlum`s bøker om Jason Bourne. Den store forskjellen blir at van Hamme kan skrive. Ludlum`s bøker får selv Dan Brown til å virke som en forfatter. Det kom i alt 18 album i denne serien og den ble avsluttet i 2007 og er det siste Vance har gjort. Å oppsummere hele serien får bli til et annet innlegg, men hovedpersonen vet ikke mer om seg selv i starten enn at han har dette kodenavnet og dermed starter han letingen etter sitt virkelige jeg. Å si at ferden blir en smule kronglete er ingen overdrivelse, men underholdende er det i aller høyeste grad. Hvis jeg husker riktig er hele serien trykket i svarthvitt i Agent X-9. Biblioteket har bare de 8 første albumene på dansk. Og her ender gjennomgangen av karrieren til Vance og så er det lov å håpe at han ennå ikke har pensjonert seg eller har meldt seg på denne store tegneseriekonvensjonen, hvor noen av de andre deltagere vil være Carl Barks, Osamu Tezuka og Claude Auclair. P.S.

Det kom i alt 19 album i serien XIII. Det nittende er det Jean (Moebius) Giraud som har tegnet.

D.S.