Jeg lå, siden det var den eneste stillingen som kom i nærheten av utholdelig, og så NRK2s Bokprogrammet tirsdag. Denne gangen skulle de ta for seg de tegnede romanene. Wow, var mine forventninger skrudd skyhøyt til værs. Endelig skulle Graphic Novels få den anerkjennelsen de så sårt har hatt behov for og det i et 30 minutter langt program som på ingen måte ville ha et nedlatende utgangspunkt. Det slår faen meg aldri feil. Alt de kunne gjøre galt gjorde de og det mer enn bare overbevisende. En kort stikker innom tegneserieutstillingen i gamle Sandnes kino og så rasket de med seg Lene Ask. Hun må ha vært i Stavanger og dermed sparte de sikkert noen penger på produksjonssiden. Hennes Hitler, Jesus og Farfar var rimelig fornøyelig og det er jo beundringsverdig at hun tilbrakte ti dager i Tanzania og siden ga ut Da jeg reddet verden. Bra tegnede romaner er det derimot ikke. På samme utstilling traff de den allesteds nærværende Morten Harper. Denne gangen som kurator. Det må være en monsterjobb å plukke ut det begrensede antall serieskapere representert på denne uttillingen og så forstørre flere av tegneseriesidene deres. Det morsomste han sa var at felles for serieskaperne på utstillingen var at de alle tegnet i en subjektiv stil i motsetning til alle disse som belemrer oss med sin objektive. Det er for øvrig et mysterium hvordan Harper evner å dukke opp i enhver sammenheng m.h.t. tegneserier. Finnes det virkelig ingen andre som er like sjarmløse, blottet for vidd og med så utstudert selvhøytidelighet rundt forbi. Det er vel høyst sannsynlig at privatpersonen Harper er helt annerledes, men jeg snakker kun om ham i sammenheng som selvutnevnt og meget tilstedeværende, i slike sammenhenger, Norgesmester i tegneserier. David Zane Mairovitz oppsøkte de i Gdansk. Vel, han har helt klart gjort masse bra. Selv ble jeg først oppmerksom på ham når han samarbeidet med Robert Crumb med utgivelsen Kafka/Kafka for nybegynnere. De tre utgivelsene som kom i fjor er Conrad`s Mørkets Hjerte, Kafka og Prosessen og Dostojevskis Forbrytelse og straff og alle tre er glimrende. Allikevel mistenker jeg Bokprogrammet for å se at dette var tegneserier basert på seriøse romaner og at det var det viktigste. Heller diskutere Dostojevski enn tegneserier. Også var det en rimelig god reklame for det bittelille forlaget Minuskel og som har fått alle disse tre titlene inn i innkjøpsordningen. Noe som er forbanna imponerende, bare snakk med Kverneland og gjengen og hvor mye de måtte/må slite for å komme i så godt selskap. Avslutningsvis var det intervju med to nye og fremadstormende tegneserieskapere og deres nye tegnede romanprosjekter. Inga Sætre og hennes Møkkajenter var virkelig en fornøyelse å lese. At hun hadde publisert den i Morgenbladet visste jeg ikke. Det kan tyde på at redaksjonen i Morgenbladet har veldig sansen for kvinnelige serieskapere og deres veldig subjektive tegnestil. Hennes nye prosjekt virket en smule spennende, men det er en serie jeg ser frem til å lese når jeg får tid. Sigbjørn Lilleeng og Nebelgrad Blues 1 og 2 har jeg faktisk latt meg imponere av. Ikke at det er noe kvalitetsstempel, men de er to av de bedre norske seriene utgitt de siste 10 årene, og vel så det, som jeg har lest. Han forteller en historie og tegner uforskammet bra. Til slutt er det en innvendning mot Bokprogrammet igjen. Den er at de i sin iver etter å finne norske tegneserieskapere som lager Graphic Novels så elegant klarte å overse Tor Ærlig. Han har i løpet av de siste årene gitt ut de glimrende Ser du meg nå, 90`s Love Song og Mare Frigoris og samlingen Jeg, Tor Ærlig. Og det er selvfølgelig andre helt selvinnlysende kandidater utenom ham. Så er det bare å vente til neste gang NRK Fjernsynet skal forbarme seg over tegneseriemediet og få meg like sur.
………………… være meget surmaget.
2 kommentarer:
Men dokumentaren om Maus var bra.
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/723005/
Jo, den var bare noen få år for sent ute. Det er tross alt 19 år siden serien ble fullført. Og selv om Maus er et av høydepunktene innen sjangeren tegnede romaner har det da skjedd en del siden det ? Det den fikk meg til å innse var at biblioteket manglet hans The Wild Party, etter et dikt av Joseph Moncure March fra 1928, og In the Shadow of No Towers hvor han tar et oppgjør med hendelsene rundt 9/11 og de er derfor bestilt.
Legg inn en kommentar