mandag 21. mars 2011
Hva Zapffe skrev om (1941)
Virkeligheten sett gjennom en feberdrøm. Utflytende, men allikevel konsist. Det uvirkelige viklet inn i det hverdagslige. Slik fremstår Danijel Zezeljs tegninger for meg. Det er selvfølgelig bedre måter å beskrive disse på, men ordene stokker seg en smule. Jeg har nevnt tegneseriekollektivet Strip Burger tidligere og når de var i Stavanger hadde de en liten utstilling, i det som var bakrommet til Skjenkestuen, og det eneste bildet jeg ikke kunne unngå å legge merke til var signert Zezelj. Han var ikke tilstede siden det var på denne tiden han startet på sitt definitive gjennombrudd borte i sambandsstatene. Jeg husker ikke helt hvordan bildet så ut, men det var en svarthvitt tegneserieside, med en underskjønn kvinne og noen enorme ventilasjonskanaler, og jeg har aldri vært mer fristet til å stjele kunst(det var ikke til salgs). Kevin Baker har skrevet en trilogi historiske romaner og en bok om Baseball. Han jobber også som journalist og gjør sin debut som tegneserieforfatter med Luna Park. Denne er utgitt på Vertigo og kom opprinnelig i 2009. Et av sentrale temaene i denne fortellingen er et dikt av Alexander Pushkin med tittelen Bronserytteren. Det leses om og om igjen av hovedpersonen Alik. En overlevende fra den russiske armes altfor iherdige tilstedeværelse i Tsjetsjenia og som siden er blitt den skitneste krigen vesten valgte å ignorere. En etterkommer av krigshelter og selv velger han å emigrere til New York og Brooklyn. Han livnærer seg som torpedo for Nicky D, hvis selvbilde tilsier han skal bli New Yorks neste gangsterkonge, og som fremdeles befinner seg langt nede på den kriminelle rangstigen. Luna Park er forøvrig en del av det fallerte og fordums meget populære fornøyelsessenteret Coney Island. Det er tre kvinner i Aliks liv. Mariam han traff som soldat i Tsjetsjenia og hvor han gjorde et forsøk på å berge henne og familien. Miriam i Brooklyn med sin lille datter og hvor både hun og datteren eies av en russisk gangster som er mye nærmere toppen av den tidligere nevnte stigen. Og til slutt møter han Marina i den siste delen av fortellingen. Luna Park er en ambisiøs historie og som blir enda bedre p.g.a. det. Alik synes å representere det russiske og den tragedien som har preget dette folkeslaget og som er gitt dem i arv fra generasjon til generasjon. Baker blander historiske fakta og myter inn i en kriminalfortelling om den mursteinsgråe virkeligheten hovedpersonene lever i. Dette er i grunnen alt jeg vil si om denne serien. Fordi dette er en tegneserie en må lese uten for mye forstyrrende forhåndskunnskap. Å si at jeg anbefaler denne serien vil sies å være et understatement.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar