Hvor jeg går på ikke gjengrodde stier (1)

Det går litt trått når det kommer til å lese de nye titlene som har ankommet biblioteket. Doug TenNapel`s Gear var befriende annerledes og morsom. Tezukas Ayako tar tid og Kevin Baker og Danijel Zezeljs Luna Park må vente til noe mer enn bare en fridag. Derfor blir det nok en mimring om de gode gamle dagene….. Der hver tirsdag var en dag å se frem til og hvis en hadde hatt flaks hadde en allerede kjøpt de nye bladene hos tobakkshandleren fredagen i forveien. Hvor bladhyllene flommet over av serietitler og album og den eneste begrensingen var hvor mye en allerede hadde brukt av lommepengene eller lønnen fra helgejobbingen. Det blir vel heller til at det ble slik jeg kunne husket det. Virkeligheten var mye gråere og mang en tirsdag kjøpte jeg Fantomet fordi noe bedre ikke var å oppdrive. Så var det å starte dette innlegget på en så kronglete måte som mulig. I 1984 overtok Semic Nordisk Forlag rettighetene til å gi ut Marvel Comics i Norge. Fra 1978 og frem til da var det det bittelille Fredrikstad forlaget Atlantic som hadde hatt eneretten til det. Det kom i alt 223(egentlig bare 222 siden nr. 171 visstnok ikke ble utgitt) hefter i Semics Marvel Universet. Edderkoppen var den eneste tittelen som ble utgitt månedlig fra nr. 10 1984 til 12 1993, mens Fantastiske Fire, Hulk, Prosjekt X og Demonen kom ut i rykk og napp. Demonen/Våghalsen/Daredevil ble til å begynne med utgitt månedlig og forlaget rakk å trykke nesten alle av Frank Miller/Klaus Janson`s historier før tittelen ble gitt en mye mer adspredt utgivelseshyppighet. Disse historiene er for øvrig samlet i Daredevil: Visionaries 1, 2, 3 og finnes på biblioteket, godt lest. Så kom Demonen nr. 1 1988(117) og de tre neste kom 1989 og var 122, 125 og 130.
Historien her var skrevet av Frank Miller og tegnet av David Mazzucchelli. Jeg har nevnt to av Mazzuchelli`s andre serier her i bloggen, Paul Auster`s City of Glass og Asterios Polyp og jeg har så vidt nevnt det andre samarbeidet mellom Miller og Mazzucchelli, Batman: Year One. Jeg har også nevnt Daredevil : Born Again, som var den amerikanske originaltittelen og ble utgitt i Daredevil 226-233, men denne gangen tenkte jeg å være litt mer utfyllende enn det jeg var i juni 2009. For å begynne med det viktigste først. Jeg har aldri klart å sette fingeren på hva det er som gjør Mazzucchelli til en så framifrå tegner. At han gjør alt riktig er det ingen tvil om, men det er noe med hans tegninger, som gjerne kan virke middelmådige når en ser dem første gang, og hvordan han allikevel klarer å finne den helt riktige vinkelen, posituren, ansiktsuttrykket eller close upen som gjør alt så meget bedre. I City of Glass og Asterios bruker han en mye enklere tegnestil og allikevel ”konstruerer” han bilder og sider de færreste andre tegnere er i nærheten av. Det en kan si med Born Again er at der legger han seg tett opptil hvordan Miller og Janson tegnet den tidligere og allikevel er det umiskjennelig Mazzucchelli. Nå har ikke Mazzucchelli tegnet veldig mange superheltserier(han tegnet i alt 23 Daredevil hefter i denne perioden, som er personlig rekord for å jobbe hos en av de to store), han har i det hele tatt ikke tegnet så forferdelig mye på de rundt 50 årene han har vært blant oss her nede. Da får trøsten være at han holder seg kvalitet fremfor kvantitet. Her ender første del og fortsettelsen dukker opp litt senere.