Den andre anmeldelsen først

Michael Cimono regidebuterte i 1974 med Thunderbolt og Lightning. En ung Jeff Bridges og en yngre Clint Eastwood hadde hovedrollene. I 1978 kom det som må regnes å være mesterverket hans(The Year of the Dragon fra 1985 og med Mickey Rourke var heller ikke så aller verst). Med Deerhunter skaper han denne nitriste og klaustrofobiske stemningen, mens Vietnamkrigen raste, i et industrisamfunn et eller annet sted på østkysten av USA. Hvor en fremtid som fabrikkarbeider var det eneste å se frem til og hvor det å verve seg ikke bare var en patriotisk plikt, men også muligheten til å komme unna. Og krigen krevde nye offer og de ble bl.a. funnet blant innbyggerne i disse små lokalsamfunnene. Tenk seg så dette oppdatert og forflyttet til vestkysten. Nærmere bestemt Oregon. Hvor reservestyrken innkalles for å tjenestegjøre i Irak og fedrene forsvinner fra alle disse hardtarbeidende kjernefamiliene. Her starter Refresh Refresh. Tre venner, som alle har begynt å føle savnet av fedrene forsvunnet i en krig de ikke forstår noe av, og hvor de ser det å herde seg med altfor virkelighetstro vold som et fullgodt alternativ for å oppveie dette. Refresh funksjonen brukes da vitterlig til oppdateringer på internett og da spesielt for å se om en nylig har mottatt meldinger. Den blir da også etter hvert flittig brukt av disse tre når e-postene fra Irak slutter å komme. Josh er den eneste av de tre som muligvis har funnet en vei ut av det hele. Han har kommet inn på College og holder dette hemmelig for de andre. Cody har nesten innfunnet seg med sin fremtid og trener også på en militær karriere ved å gi ordre til en lillebror som følger dem slavisk. Dette mens han får beskjed om at hans tid på fabrikken er i ferd med å begynne. Den som befinner seg midt mellom disse er Gordon. Det kanskje største hinderet de møter er at de er i ferd med å bli voksne. Danica Novgorodoff har her adaptert en novelle av forfatteren Benjamin Percy og novellen ble første gang publisert i The Paris Review og fikk senere Pushcart prisen(stiftet av bl.a. Anais Nin og tidligere vinnere inkluderer Raymond Carver og Joyce Carol Oates) i 2006. Med seg har hun også den forholdsvis ukjente amerikanske regissøren James Ponsoldt, hvis spillefim regidebut, Off the Black, ble vist på Sundance i 2006. Novgorodoff`s tegninger virker enkle, men med helt særegne kvaliteter. Jeg kan ikke helt bestemme meg for om fargebruken forsterker dette spesielle eller tar noe av det bort. Det hele ender opp med å bli en beskrivelse av en virkelighet, hvor det alminnelige er i ferd med å forsvinne, og en søken etter det som skal fungere som erstatning har begynt. Litt pompøst formulert og litt skivebom, men det var et av de inntrykkene jeg satt igjen med. Refresh er fort lest mens innholdet synker saktere inn.