Dette var noe jeg skrev og prøvde å legge ut på Facebook. Det var minmal respons, av en eller annen merkelig grunn. Siden jeg så ofte får det for meg å skrive noe er det en ting jeg lurer på. Hvorfor er det ingen som diskuterer de eksistensielle spørsmålene. Det faktum at Alan Moore er summen av den gammeltestamentlige gud og den nye arken. Neil Gaiman blir da den nestekjærlige sønnen. Grant Morrison som den flertallsbestemte hellige ånd og det kreatives tungetale. Og til slutt Mike Carey`s Paulus med ambisjoner. Og så den beste sangen Pink Floyd aldri skrev og kanskje noe jeg har behov for ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar