Noe jeg har nevnt før er at jeg liker ikke avslutninger. Jeg er ikke noen stor fan av avskjeder heller. Veldig mange avslutninger på serier har ikke blitt så bra som en hadde ventet seg. Nå skal jeg ikke trekke frem noen av disse, men bare nevne at skepsisen var i høyeste grad til stede når jeg satte meg til for å lese sjette og siste bok i Locke & Key med tittelen Alpha & Omega. Joe Hill og Gabriel Rodriguez`s serie om det litt uvanlige livet i den fiktive byen Lovecraft, Massachusetts. Siden starten i 2008 har Rodriguez tegnet hver av disse miniseriene som har utgjort de forskjellige samlingene og det er uvanlig at bare en tegner har vært involvert.
Så var slik at det ble vanskelig. Intrigene i denne historien har gjennom fem samlinger vokst seg rimelig innfløkte. Karakterer har kommet til og en lang rekke har falt fra. En er hverken død eller levende bare fratatt sin egen kropp. Den som har tatt kontroll over denne er også den som styrer Lovecraft og resten av verden mot en ny ødeleggende katastrofe. I dette tilfellet mer fatal enn noen av de tidligere vi som menneskehet har gjennomlevd. Dette mørket som har trengt inn i vår virkelighet fra en annen dimensjon er, sammen med alle disse nøklene, verktøyet han har til rådighet for å oppnå dette. Hvordan det hele ender er ikke så åpenbart som en skulle tro. Slutten kan røre en hardere mann enn meg til tårer.
Nå ble det jo ikke noen oppsummering av handlingen i denne boken, men det blir litt mot sin hensikt å røpe det som skjer i bok nr. seks når de fleste som leser dette ikke en gang har lest første bok. Ideen må være å lokke flere til å lese denne aldeles glimrende serien. En horror-serie som er intelligent skrevet, men samtidig intenst underholdende, det eneste Rodriguez ikke behersker er gråtende ansikter og en troverdig skildring av en familie og de hverdags og også uhyrlige traumene de må gjennomgå. Og hvordan likte jeg denne slutten. Vel, den kunne vært bedre, så vidt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar