Noe var faktisk bedre før (4)

Etter at jeg var ferdig med det foregående innlegget gikk noe opp for meg. I år er det jo vitterlig 75 år siden Batman dukket opp for første gang i Detective comics 27. Så da var det kanskje ikke så dumt å skrive litt om denne menneskelige superhelten. Jeg var sent ute med å samle på amerikanske titler på originalspråket, men en av de første jeg startet å abonnere på var Legends of the Dark Knight. Her ble det etter hvert mye hummer og kanari. Det dårligste jeg noensinne har lest av hva Grant Morrison har skrevet er heftene 6-10 i denne serien. Gothic som den ble kalt var tegnet av en mer enn uinspirert Klaus Janson.

Av positive ting å merke seg var Matt Wagner`s Faces (28-30 og biblioteket har en samlet utgave). Two-face`s mest bisarre plan noensinne. Tao (52-53) av Alan Grant hvor Batman er på tur i Kina. Nydelig tegnet av Ransom. Watch Tower av Chuck Dixon og Mike McMahon. Om trusselen vaktselskap vil utgjøre bare de får litt mer kontroll. McMahon er en slik tegner at enten hater man hva han gjør eller som meg har likt alt av hva jeg har sett han har gjort. Judge Dredd, Slaine, Alien Legion og denne serien.

Ikke lenge etterpå, slutten av 1992, startet jeg å abonnere på den nystartede tittelen Batman: Shadow of the Bat. En serie hvor Alan Grant var eneste forfatter. Det hele startet bra med de fire heftene som utgjorde The Last Arkham og tegnet av Norm Breyfogle. Så ble det litt bob bob. Historiene var greie nok, men jeg var ikke overbegeistret for flere av tegnerne og dem var det en del av. Allikevel abonnerte jeg på det i en fem års tid.

Mars 2000 kom det en ny Batman tittel som jeg gjerne skulle ha abonnert på. Batman: Gotham Knights hadde en hovedforfatter og det var Devin Grayson. Hun er noe så sjelden som en kvinnelig serieforfatter som skriver superserier og viste at en er på riktig vei, selv i seriebransjen. Og etternavnet og det at hun skriver glimrende var vel ingen ulempe. Og bak i hvert hefte var det en firesiders svarthvitt historie som etter hvert ble tegnet av et utall av tegnerstorheter og senere utgitt i Batman: Black and White. Coverne var av Brian Bolland og jeg mitt nek har vel ikke mer enn rundt 20 av de i alt 74 som kom ut.

I mesteparten av denne tiden (midten av 90-tallet) ble Detective Comics skrevet av Chuck Dixon og tegnet av Graham Nolan. Ikke den mest spenstige duoen og nokså lettglemte serier ble resultatet. Hos Batman derimot var forfatteren Doug Moench og tegneren Kelley Jones. Moench hadde allerede da en lang karriere bak seg og hadde styrt unna flere av de kvalitetsmessige fadesene. Jones er nok en av favorittene mine. En kan bare se på hva han gjorde i Sandman for å innse hvilken begavelse han er. Jeg har skrytt av Jones tidligere i bloggen, men der står det også noe stygt om Moench. Ergo får de som er interessert finne frem til det selv. Nå hører det med til historien at jeg kjøpte kun en håndfull av disse Batman heftene og det viser igjen hvor smart jeg egentlig er.